Har du råd til at dine ansatte ikke trener?

Det er bevist igjen og igjen, og i flere land, at bedre helse vil redusere antall sykedager og plager. Dette vil videre gi mindre behandlingskostnader for det offentlige – men vet du hvor mye samfunnet og arbeidsplassen din vil spare på at du er mer aktiv?

Nordmenn trener stadig mer, men vi er fortsatt langt fra de beskjedne anbefalingene fra Helsedirektoratet, som er 150 minutter fysisk aktivitet i uka. Hadde alle derimot fulgt disse anbefalingene kunne man spart samfunnet for opptil 455 milliarder kroner – årlig!

Samfunnsøkonomisk gevinst

Nå skal det sies at hele Norges befolkning ikke kan, av forskjellige årsaker, følge disse anbefalingene, eller gi de samme økonomiske avkastningene – uansett hvor mye de trener. Det gir derimot en indikasjon på hvor mye inaktivitet koster samfunnet.

Årsakene til den enorme økonomiske gevinsten er mange, men noe av det samfunnet ville «tjent» penger på er at aktive personer generelt er mer deltakende samfunnsborger og krever mindre helseutgifter. Spesielt spiller helseutgiftene en stor rolle i dette regnestykket, da det i 2013 ble brukt omtrent 288 milliarder kroner på helseutgifter til nordmenn. Noe som tilsvarer nesten 57 000 kroner per innbygger.

Helseutgiftene kommer blant annet som følge av de 30 livsstilssykdommene man kan pådra seg dersom man er for lite aktiv. Over 40 prosent av Norges befolkning lever nå med en stor risiko for å sitte på seg én av disse sykdommene, et dårligere liv og (ikke minst) et kortere liv.

Bedriftsøkonomisk gevinst

En annen årsak til den samfunnsøkonomiske gevinsten er at aktive personer har større arbeidskapasitet enn de inaktive. Det betyr at effektiviteten på jobb øker, noe som også kommer samfunnet til gode. Men hva betyr denne økningen i arbeidskapasitet for en arbeidsgiver?

De 40 prosentene som har, eller er i risikosonen for å utvikle livsstilssykdommer er mindre effektive på jobb, har flere sykedager og koster en arbeidsgiver, eller samfunnet, nesten 2000 kroner per dag de er borte fra jobb.

Trening i arbeidstiden

I 2011 la svenske forskere frem en rapport som viste at det vil være lønnsomt for bedrifter å la sine ansatte bruke litt av arbeidstiden sin på trening. Nettopp fordi den tiden de ansatte bruker på trimrommet, blir veid opp av økt produksjon og færre sykedager. Bedriften der forsøket ble gjennomført økte med andre ord produksjonen sin, uten å øke antall ansatte – kun ved å la de bruke tid på å trene.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har også tatt for seg en rekke undersøkelser om aktivitetsnivå knyttet opp mot arbeidskapasitet. Deres konklusjon er også at fysisk aktivitet gir en signifikant effekt på produktiviteten.

Ikke bare kroner og øre

Det er ikke bare en økonomisk gevinst ved at ansatte i en bedrift begynner å trene. Det er også positivt for arbeidsmiljøet. Ansatte som trener er mer positive, tar lettere på utfordringer og bidrar generelt til et bedre miljø på arbeidsplassen.

Fysisk aktivitet er spesielt gunstig for hjernens eksekutive funksjoner, som er hjernens evne til problemformulering, organisering, planlegging og gjennomføring av oppgaver. Slike funksjoner har vesentlig betydning for fungering i dagliglivet generelt og arbeidslivet spesielt.

Så da kommer spørsmålet igjen, har du råd til at dine ansatte ikke trener?

Kilder:

Employee Self-rated Productivity and Objective Organizational Production Levels, Effects of Worksite Health Interventions Involving Reduced Work Hours and Physical Exercise (2011), Ulrica von Thiele Schwarz and Henna Hasson

Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet. Innspill til departementets videre arbeid for økt fysisk aktivitet og redusert inaktivtet i befolkningen (2014), Helsedirektoratet

Innspill til ny oppdatering av reduserte helsekostnader for gående og syklende, samt konsistensvurderinger av verdsetting av liv og helse anvendt i ulike sammenhenger i Statens vegvesens Håndbok 140 (2014), Helsedirektoratet

Er det mulig å beregne verdien av liv og helse? (2014), Helsedirektoratet

Fysisk aktivitet gir stor gevinst (2014), Norsk Helseinformatikk

En samfunnsøkonomisk analyse av et tilbud om tre timers fysisk aktivitet i uka i den betalte arbeidstiden (2010), Kristoffer Koren Sørvang

Unhealthy diets & physical inactivity (2009), Verdens Helseorganisasjon

 

Teknologi gir kortere vei til treningssenteret

Den teknologiske verden beveger seg i en enorm fart og er stadig i utvikling, men én ting er ganske sikkert – fremtiden er trådløs. Vi vil nå bruke litt plass og tid på å gjøre din hverdag med Myworkout både lettere og mer fremtidsrettet.

Myworkout er fleksibelt, effektivt og med få begrensninger. Du kan ta med deg din egen digitale personlige trener på treningsstudio, skogstur, ferietur og på jobben – ja, egentlig hvor som helst. Nettsiden er nemlig plattformuavhengig, som betyr at du kan trene til videoene på nettbrett, PC eller mobil. Alt du trenger er en internettilkobling, i form av datatrafikk eller et trådløst nettverk. Men vet du hvordan du får innholdet fra de mobile enhetene over på TV-en din – helt trådløst?

Ved å gå til innkjøp av et strømmeprodukt (streaminprodukt) kan du lett overføre bilde, video og lyd til din TV. Produktet sender, gjennom internettilkobling, innhold trådløst til din TV – og her kommer de to alternativene vi kan anbefale:

 

Er du en ihugga Apple-fan? Da er Apple TV produktet for deg. Apple TV lar deg strømme musikk, bilder og videoklipp fra dine iOS-enheter til din TV. Du kan også laste ned en app, som forandrer din iPod, iPhone eller iPad til en fjernkontroll for Apple TV. Produktet støtter en rekke filformater som Dolby Digital 5.1 surround pass-through, JPEG, MP3 og strømming av video i Full HD (1080p).

 

Foto: elkjøp.no
Foto: elkjøp.no

Er du derimot en av de som mener Apple ikke er livet? Eller en av de som ønsker en mer plassbesparende, og billigere, løsning? Da er Chromecast et anerkjent og godt alternativ. Med dette produktet kan du enkelt strømme videoer, bilder og lyd fra enheter du allerede har, inkludert Android nettbrett og smarttelefoner, iPhone, iPad, Windows, Mac, og Chromebook. Selve produktet er ikke større enn en tommelfinger, og plugges inn i HDMI-porten på TV-en din.

CHROMECAST
Foto: elkjøp.no

 

 

Men husk, du kan fortsatt koble de bærbare enhetene til TV-en med en HDMI-kabel. Da kan du nyte de spreke videoene fra Myworkout på TV, hjemme i din egen stue eller ute på reise. Det kaller jeg et fleksibelt treningssenter!

Glem heller ikke 3D-trening – din personlige trener på nett. Ta med deg mobilen eller nettbrettet på treningssenteret, og lær hvordan du skal gjøre de forskjellige øvelsene, for å unngå skade og få mest mulig effekt av treningsøkten. Følg også våre gruppetimer fra for eksempel spinningsykkelen eller langintervaller på mølle.

Myworkout mottar støtte til IFU-prosjekt

— Dette er ikke gjort før, noe som betyr at vi tar en stor risiko, men nå har vi vært så heldige at vi har fått med Innovasjon Norge til å redusere den risikoen i vårt prosjekt, sier daglig leder i Myworkout, Knut Løkke.

IFU står for Industriell forskning- og utviklingskontrakt, og er «en tilskuddsordning som skal bidra til utvikling av nye produkter og løsninger som fører frem til internasjonal markedsuksess. Ordningen bygger på en samarbeidsavtale mellom en leverandørbedrift – som er den som søker om tilskudd – og en kundebedrift» (Kilde: Innovasjon Norge).

Kriterier

Selve prosjektet har som mål å bedre utholdenheten og styrken til de ansatte i kundebedriften, som er Powel AS.

Daglig leder, Knut Løkke, sier Myworkout ikke kunne gjennomført dette prosjektet uten støtten fra Innovasjon Norge.
Daglig leder, Knut Løkke, sier Myworkout ikke kunne gjennomført dette prosjektet uten støtten fra Innovasjon Norge.

Powel AS er en ledende leverandør av programvareløsninger til energiselskaper, entreprenører og offentlig sektor. De har 350 ansatte fordelt over flere land, og et samarbeid vil gi Myworkout muligheten til å utvikle et sluttprodukt som vil appellere til flere kulturer, språk og på tvers av landegrenser.

— Dette er et eksempel på hvordan universitetenes hovedrolle rundt forskning og formidling kan tilbakeføre verdier til befolkningen gjennom samarbeid med næringslivet. I dette tilfellet er det helse, bedre og lengre liv og flere arbeidsplasser for Norges befolkning som blir resultatet etter IFU-prosjektet, sier Løkke.

— Powel vil faktisk være den første bedriften i verden som får ta del i en vitenskapelige basert kommersiell løsning som gir de ansatte lengre og bedre liv! Vi har allerede fått internasjonal oppmerksomhet rundt dette konseptet, legger han til.

For å søke om støtte til IFU-prosjekter er det en del kriterier som må oppfylles. Den avtalen som inngås med Powel AS skal være forpliktende, og Myworkout skal i løpet av prosjektet få tilgang til ny kompetanse, globale nettverk, strategiske partnere og internasjonale markeder.

Powel AS på sin side, skal få tilgang til teknologi og ressurser de ellers ikke ville hatt. I dette tilfellet i form av internasjonalt anerkjent medisinsk forskning og unike teknologiske løsninger.

— Vi har laget et konsept som har fått inngrep hos norske bedrifter, og har markedsavklart at det virkelig er et behov for det vi tilbyr, sier den daglige lederen.

— Vi har også samlet et team som kan løse de tekniske utfordringene sammen med kunden og lage et prosjektløp sammen med Innovasjon Norge, føyer han til.

Måleparametere

For å dokumentere effekten av prosjektet er det besluttet å opprette tre måleparametere som skal benyttes før, underveis og etter prosjektet er fullført.

— Vi skal se på biologisk alder og deltakelse av aktive og inaktive ansatte. I tillegg ønsker vi å se hvor mye kunnskap de ansatte sitter igjen med etter prosjektet, sier Løkke.

Han forklarer videre at parameterne er valgt ut for å kunne kartlegge evnen de ansatte får til å ta vare på egen helse, og at det å benytte seg av Myworkout gir en dokumentert helsegevinst.

Viktig støtte

Løkke sier støtten fra Innovasjon Norge er helt nødvendig. Spesielt i Norge som er et dyrt land å drive innovasjon i, hvis man ikke benytter seg av de støtteordningene som er tilgjengelig.

— Et prosjekt av den størrelsen her hadde ikke vært mulig å iverksette uten støtten fra Innovasjon Norge, påpeker Løkke.

— De har en utrolig viktig rolle når det gjelder å stimulere til nyskapning. Spesielt for nyetablerte bedrifter, avslutter han.

Midt-Norges «eksklusive» internasjonale salgsklubb

Det sier Vegard Strand, én av de to initiativtakerne bak UT Prosjektet – et salgs- og markedsprosjekt, som hjelper små og mellomstore teknologibedrifter opp og ut i verden.

De siste ni årene har Vegard Strand og Willy G. Hernes hjulpet over 60 bedrifter til å øke sin omsetning, etablere seg internasjonalt, få nye kunder og øke sitt nettverk – et viktig kompetansehevingsprosjekt som kun finnes i Midt-Norge.

Willy G. Hernes (f.v.), Knut Løkke (myworkout) og Vegard Strand skal møtes jevnlig det neste året. Forhåpentligvis vil møtene føre til at firmaet myworkout kommer seg opp og UT i verden. Foto: Marthe-Lise Lein

Jevnlig oppfølging

Det hele startet tilbake i 2005 med at Innovasjon Norge, én av hovedsamarbeidspartnerne, stilte spørsmål rundt hvorfor det ikke ble noe av alle de prisvinnende teknologiselskapene i Trondheim.

— Jeg fortalte dem da at årsaken er at de ikke kan selge. I de små selskapene er det ofte den dårligste programmereren som blir satt som salgssjef, sier Willy.

Etter det fikk de to prosjektlederne en forespørsel om de kunne ha en konferanse innen salg for noen bedrifter.

— Vi satte oss ned sammen med Innovasjon Norge og ble enige om at det beste ville være å følge opp bedriftene over en periode på ett år. Alle bedrifter har vært på en konferanse hvor en eller annen «sværing” forteller hvordan han fikk til å øke salget i bedriften sin, men uka etter er de tilbake til hverdagen igjen – og hva gjør de da? Spør Willy.

— Det er mye bedre å møtes jevnlig, jobbe med dem og veilede dem gjennom et helt år, fortsetter han.

Prosjektet ble med disse argumentene i bakhånd et kompetansehevingsprosjekt støttet av Innovasjon Norge, for firmaer som ville UT i verden – derav navnet UT Prosjektet.

Kun i Midt-Norge

UT Prosjektet har base i Trondheim, og er blitt et av Midt-Norges største nettverk av internasjonale teknologibedrifter. Det finnes ikke lignende prosjekter noe annet sted i landet.

— Det nettverket vi bygger, betyr at nesten uansett hvor i verden du skal selge i dag, så har vi noen som har vært der før, og kan fortelle deg om det markedet, sier Vegard.

Willy og Vegard har tidligere år tatt med ti firmaer i prosjektet, men i år er det tolv firmaer som har fått muligheten til å lære av de erfarne prosjektlederne.

— Firmaene må ha et internasjonalt potensiale, ha noe spesielt ved seg og ha et team som vil UT i den store verden, sier Vegard om kriteriene firmaene må oppfylle for å få bli tatt med.

Daglig leder i myworkout, Knut Løkke, deler erfaringer og målsettinger med resten av firmaene i prosjektet. Foto: Marthe-Lise Lein

Lære av hverandre

I løpet av prosjektåret blir det arrangert flere samlinger. Den første for årets deltagere ble arrangert mandag 8. desember.

— Hensikten med samlingene, som den vi hadde på mandag, er at de forskjellige firmaene skal lære hverandre å kjenne. Vi har sett at bedriftene får felles nytte av å kjenne hverandre og jobbe sammen, både på markedssiden, nettverkssiden og via felles kunder, sier Willy.

Mandagen presenterte firmaene seg – fra start til målsettinger. Det var pauser med mange interessante diskusjoner, utveksling av kontaktinfo og avtaleinngåelser om fremtidige møter – til tross for at mange av bedriftene jobber innen helt forskjellige bransjer.

— Man kan lære mye av et annet firma i en helt annen bransje, for det å drive et selskap og å drive salg og markedsarbeid har mange fellesnevnere uansett, sier Vegard.

En ny arena

Prosjektlederne sier at disse samlingene og konferansene har skapt en arena for internasjonalt salg og marked i Midt-Norge.

— Det er mange som har ulike arenaer bedriftene må forholde seg til, men det er bare én arena for internasjonalt salg og markedsføring. Det er denne arenaen vi har skapt, og den manglet før vi begynte UT, fortsetter Vegard.

Willy og Vegard har den siste tiden også inngått samarbeid med nye partnere. Dette har de gjort for å øke kompetansen og tjenestene som kan være viktig for bedriftene i prosjektet. De samarbeider med firmaer innen blant annet juss, patent- og varemerke beskyttelse, design og etableringer i utlandet. I tillegg skal de før jul innvie UT Huset – et eget bygg i det som er i ferd med å bli Trondheims teknologiske bydel; Sluppen.

— UT Prosjektet har, sammen med sine meget gode og erfarne partnere, vært til stor nytte for de teknologibedriftene som har deltatt, og vi ser frem til å bli gode samarbeidspartnere for fremtidige teknologibedrifter fra Midt Norge som vil UT i verden, avslutter Willy og Vegard.

For mer info, se utprosjektet.no

Firmaene som er med i prosjektet nå:

PMH (Petter’s Marine Hydraulics)

Norsk automatisering AS

Elpro

Piscada

Poseidon

Sapeg

myworkout

FourC

Enoco

Tech Damper

Asti

Dynamisk helse

Voksne bruker ni timer på stillesitting hver dag

Likevel er syv av ti voksne i Norge for lite aktive. Det viser folkehelserapporten 2014.

Den fysiske aktiviteten blant nordmenn har dalt de siste årene. I rapporten får stillesittende arbeid, bilkjøring og mindre krevende husarbeid skylden.

Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Jakob Linhave, sier det er en klar sammenheng mellom mengde fysisk aktivitet og helsegevinst. Foto: Helsedirektoratet.
Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Jakob Linhave, sier det er en klar sammenheng mellom mengde fysisk aktivitet og helsegevinst. Foto: Helsedirektoratet.

— Dette er en utvikling som har pågått over lang tid. Hovedårsaken er at vi har bygd et samfunn som eliminerer mer og mer av behovet for å bruke kroppen, sier Jakob Linhave, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Linhave forklarer at vi tidligere gikk nesten uansett hvor langt vi skulle, i tillegg til at alt arbeid i hjemmet var manuelt og ofte tungt fysisk.

—Nå løser maskiner eller teknologi nær sagt alt. Det betyr at det blir stadig mer opp til hver enkelt å holde kroppen i form, sier han.

På bunnen

Sammenlignet med andre land er Norge på bunnen når det gjelder aktivitetsnivå. Syv av ti voksne er mindre fysisk aktive enn anbefalt, og voksne bruker drøye 60 prosent av våken tid i ro.

— Nordmenn er, sammen innbyggere fra Taiwan, Hong Kong, Saudi Arabia og Japan, den gruppen som sitter mest. Det skyldes også dels at vi er et av de aller rikeste landene og kan betale oss ut av alle oppgaver, forklarer Linhave.

Medisinprofessor ved NTNU, Jan Hoff, synes det er bra dersom Helsedirektoratet får befolkningen til å være aktive de anbefalte 150 minuttene i uka. Han har derimot mer tro på kortere, men mer effektiv, trening.

— Jeg anbefaler to dager med fire ganger fire minutters intervaller gange i motbakke og fire ganger fire repetisjoner styrketrening for beina. Kombineres dette med den gode norske tradisjonen med familieturer i helgene, vil det ikke bare ta kortere tid – det vil også virke mye bedre, sier han.

—Vi har dokumentasjon på at det kan holde deg 20 år gammel i biologisk alder fram til du er 70, fortsetter han.

Med fire ganger fire minutters gange mener Hoff at du skal gå i motbakke i fire minutter, etterfulgt av en pause. Deretter skal det gjentas fire ganger – altså 16 minutter aktivitet til sammen. Med fire ganger fire repetisjoner styrketrening, mener professoren at du skal ta fire repetisjoner med beinøvelser i fire sett. Det er her viktig å ha så tung belastning at du kun klarer fire repetisjoner i ett sett.

Helsegevinster

I følge folkehelserapporten 2014 har Verdens helseorganisasjon (WHO) anslått at vi kan forebygge 80 prosent av hjerteinfarkt, 90 prosent av type 2 diabetes og over 30 prosent av krefttilfeller – kun ved endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner.

Professor ved NTNU, Jan Hoff, sier man kan vinne opptil 15 leveår på å være mer fysisk aktiv.
Professor ved NTNU, Jan Hoff, sier man kan vinne opptil 15 leveår på å være mer fysisk aktiv.

— Forskningen viser en klar sammenheng mellom mengde fysisk aktivitet og helsegevinst. Allerede ved lett muskelaktivitet skjer det positive effekter i kroppen; blodsirkulasjonen øker og blodsukkeret reguleres bedre enn i hvile. Gevinstene er rett og slett formidabel, sier avdelingsdirektør Linhave

— Regelmessig fysisk aktivitet forebygger til sammen over 30 sykdommer, og kan til og med kurere lettere depresjoner, høyt blodtrykk og høyt kolesterol, føyer han til.

Medisinprofessor Hoff sier i tillegg at du ikke kun får et bedre liv med mindre livsstilssykdommer – det blir også betydelig lengre.

— Trening kontra å sitte stille betyr i gjennomsnitt 15 leveår, påpeker han.

Hvordan aktivisere

Linhave er klar på at noe må gjøres for å aktivisere de 70 prosentene som er for lite aktive her i landet, men han mener ikke de kan legge hele børa på hver enkelt.

 Når en så høy andel ikke greier 30 daglige minutter må vi se på samfunnsstrukturene. Selvsagt har alle et selvstendig ansvar men vi mener rett og slett at vi må «bygge om» samfunnet sånn at det blir enklere å velge aktivitet, sier han.

Avdelingsdirektøren mener det må bli både lettere og tryggere å gå og sykle. I tillegg må det bli bedre tilgang til grønne områder for rekreasjon og lokalt friluftsliv.

— Arbeidslivet, næringslivet, frivillige, kommuner, lag og foreninger må bidra. Vi trenger innovasjon for å komme opp med bedre metoder for å motivere og inspirere flere til mer aktivitet, sier Linhave, som mener det er behov for en «dugnad» og et reelt løft.

— Her er det virkelig bruk for alle – og vi tror et godt samspill mellom offentlige, kommersielle og frivillige er veien å gå, avslutter han.

 

Sammenhengen mellom fysisk aktivitet/kondisjon og utvalgte helseparametere:

Levealder Overbevisende
Koronar hjertesykdom Overbevisende
Slag Sannsynlig
Blodtrykk Overbevisende
LDL kolesterol Sannsynlig
HDL kolesterol Overbevisende
Triglyserider Overbevisende
Overvekt/vedlikehold av vekt Overbevisende
Sentral fedme Overbevisende
Type 2-diabetes Overbevisende
Tykktarmskreft Overbevisende
Brystkreft Overbevisende
Livmorkreft Overbevisende
Funksjonsdyktighet Overbevisende
Funksjonsdyktighet Overbevisende
Muskelskjelettlidelser Sannsynlig
Depresjon Overbevisende

Kilde: Nasjonalt råd for fysisk aktivitet