Slik kan du trene som Martin Ødegaard

Toppbilde: Lerkendal. Foto av Terje Trobe.

For to dager siden ble presserommet på treningsanlegget til Real Madrid, Valdebebas, fylt til randen av ivrige journalister. Alle hadde møtt opp for å treffe en 16-åring fra Drammen. En 16-åring som har gitt hele Norge fotballdilla. Jeg snakker selvfølgelig om Martin Ødegaard.

Vi snakket med professor Jan Hoff før presentasjonen av Ødegaard. Han har tidligere har jobbet med både Real Madrid og Strømsgodset, og sa at den unge Drammenseren har en del treningstimer foran seg før han befinner seg på samme nivå som sine lagkamerater:

Martin Ødegaard må trene like mye som Cristiano Ronaldo har gjort de siste ti årene for å bli like god. Det vil si at om han fortsetter å legge inn egentrening med ball og fysisk trening som kan gi ham bedre utholdenhet og bedre styrke to til tre timer i uka, så kan han bli like god.

Les hele saken her.

Vi har snakket med Hoff igjen, og han har i samarbeid med kollega, Jan Helgerud, og tidligere fotballspiller og trener, Åge Hareide, utarbeidet oppskriften på hvordan man blir best med ball – en oppskrift vi har fått lov å dele.

Trener hver dag

Utenfor sesong trener lag i toppserien hver dag, mens de i sesong trener alt fra tre til fem ganger, avhengig av hvor mange kamper de har.

Jan Hoff har sammen med kollega, Jan Helgerud, og tidligere fotballspiller og trener, Åge Hareide, kommet frem til det perfekte treningsregimet for en fotballspiller.
Jan Hoff har sammen med kollega, Jan Helgerud, og tidligere fotballspiller og trener, Åge Hareide, kommet frem til det perfekte treningsregimet for en fotballspiller. Foto: Terje Trobe

– På fellestreningene er det teknikk, taktikk og generelt vedlikehold av fysiske ressurser de fokuserer på. Styrke og utholdenhet er et individuelt spilleransvar, med support fra trenere eller fysioterapeuter hvis det er skader eller slitasje, sier Hoff.

Egentreningen med styrke og kondisjon kommer med andre ord i tillegg til den ordinære treningen, og varierer også ut i fra om det er utenfor sesong eller ikke – men tre til fem ganger i uka er vanlig.

Men slapp av. Du behøver ikke trene to ganger hver dag for å få fremgang på fotballbanen. Faktisk holder det med to økter i uka – i tillegg til den ordinære treningen så klart. Teknikken må jo også sitte.

Løp to kilometer lenger 

Hoff anbefaler utholdenhetstrening i form av intervalltrening. Dette øker det maksimale oksygenopptaket, som bestemmer løpskapasiteten du har i en fotballkamp. Etter bare 16 intervalløkter bedrer du oksygenopptaket ditt med tre til fem mL – som gjør at du kan løpe én og en halv til to kilometer lengre per kamp.

– En annen effekt ved økt oksygenopptak er dobbelt så mange sprinter og 30 prosent mer involvering med ball i hver kamp, sier Hoff.

Intervalltrening er det Hoff har anbefalt til spillere på topplag som Barcelona, Celtic, Manchester United, Rosenborg og Arsenal – og de har sett gode resultater etter innføringen av det nye treningsregimet. Men hvor ofte bør du løpe intervaller?

– To intervalløkter i uka forbedrer oksygenopptaket med én prosent i uka, mens én økt i uka vedlikeholder oksygenopptaket, forklarer Hoff.

Oppskriften på en suksessfull intervalløkt – som ifølge Hoff er dobbelt så effektiv som all annen trening med samme omfang:

• Løp på tredemølle med fem prosent motbakke.

• Fire ganger fire minutters intervall med tre minutters pause mellom hvert intervall.

• Intensiteten skal ligge på mellom 90 og 95 prosent av maksimal hjertefrekvens (makspuls) – det betyr at du skal puste tungt, uten ubehag og uten melkesyre.

• Seks minutter oppvarming, eller gjennomfør intervaller rett etter fotballspill.

• Bruk ett til to minutter på å komme inn i treningssonen på det første intervallet, og ett minutt på de neste.

• Jogg i pausen, på circa 70 prosent av maksimal hjertefrekvens.

• Utjogging i fem minutter.

Intervall på fotballbane

Men det går an å gjennomføre disse intervallene uten tredemølle eller motbakke også. Under ser du forslag til en øvelse du kan gjennomføre på fotballbanen, som tilsvarer intervaller i motbakke.

Fotballbrosjyre

Dette er en dribleløype for trening og testing av utholdenhet i fotball – gjennomført med ball på tvers av banen. Mellom punktene A og B skal du løpe baklengs, og de tre hekkene på tegningen skal være omtrent 20 centimeter. Til sammen er én runde på 300 meter, og den skal gjennomføres i fire minutters intervaller fire ganger. Brukt for hele laget jobber spillerne to og to, og mens den ene spilleren arbeider hardt er makkeren i pause og følger med makkeren på innsiden av løypa, og setter opp kjegler eller annet som rives.

Men intervalltrening påvirker ikke hurtighet, styrke eller spenst, da må du ta av løpeskoene og finne frem vektene.

For å vinne hodeduellen

På styrke er det også fire ganger fire repetisjoner som gjelder, og antall økter er det samme – én økt i uka vedlikeholder, mens to økter i uka øker styrken din med to til fire prosent. 16 styrkeøkter gir en bedring på 30 til 60 prosent, som tilsvarer 30 til 50 kilo ekstra vekt i knebøy.

– Ved en økning på 50 kilo i knebøy kan du løpe én meter raskere på ti meter og du kan hoppe tre til fem centimeter høyere. Du vil i tillegg kunne løpe bortimot én kilometer lengre i hver kamp fordi du forbedrer løpsøkonomien din, forklarer Hoff.

Den perfekte styrkeøkt er såre enkel, og består av knebøy eller beinpress. Poenget med disse øktene er at du skal bli sterk og hurtig, men ikke øke muskelmassen din. Så hvordan gjør du det?

• Ta knebøy eller beinpress ned til 90 grader i kneleddet.
• Du skal gå rolig ned og ha et kort stopp på bunnen, med maksimal mobilisering av kraft opp igjen.  Hver repetisjon skal fullføres på tå.

• Hvis du trener beinpress bør du også trene mage og rygg for å unngå skader og slitasje.

• Fire ganger fire repetisjoner, med så mye vekt at du ikke greier flere repetisjoner.

• Legg på fem kilo hver gang du greier fire ganger fire repetisjoner.

• Kan trenes i samme økt som utholdenhet – eller fotball.

Lykke til!

Rådene Martin Ødegaard bør lytte til

Toppbilde: Flickr/Creative Commons – Kristoffer N. Havn

I dag tidlig ble han hentet med privatfly på en snøfylt Flyplass i Moss for å starte sitt nye liv i Spania – nærmere bestem Madrid. Han er bare 16 år gammel, men har allerede oppnådd mer i idrettsverden en de fleste kan påberope seg – Martin Ødegaard sparker seg ut i verden i rekordfart.

Professor ved NTNU, Jan Hoff, sier Martin Ødegaard må ligge i hardtrening for å bli like god som lagkameraten Cristiano Ronaldo
Professor ved NTNU, Jan Hoff, sier Martin Ødegaard må ligge i hardtrening for å bli like god som lagkameraten Cristiano Ronaldo. Foto: Terje Trobe

Jan Hoff er professor i medisin ved NTNU i Trondheim, og har tidligere jobbet med både Real Madrid og Ødegaards tidligere klubb, Strømsgodset. Han sier det er et annet nivå på de nye lagkameratene til unggutten fra Drammen.

– Treningene i de to klubbene er ikke særlig forskjellige. Det er noen år siden vi jobbet med Strømsgodset, men spilløvelsene vi har observert i Real Madrid, Barcelona, Celtic og Rosenborg for den del er ikke vesentlig annerledes. Det er først og fremst spillerne som er bedre, så alle spilløvelser går mye fortere og mer presist, sier han.

Må legge inn egentrening

Hoff er sammen med sin forskerkollega, Jan Helgerud, kjent for sin ledende forskning på trening, da spesielt i forbindelse med fysisk trening innen fotball, og han sier at Ødegaard kommer til å møte mye hardere motstand med sin nye klubb.

– De norske tippeligalagene trener like mye som Real Madrid i forberedelsesperioden, men Real Madrid spiller flere kamper mot bedre motstand gjennom sesongen, og spillere som er med i a-stallen utvikler seg dermed hurtigere.

I Norge ble Ødegaard sett på som den beste av de beste, men Hoff sier Ødegaard har en liten vei å gå før han er like god som sine nye lagkamerater.

– Martin Ødegaard må trene like mye som Cristiano Ronaldo har gjort de siste ti årene for å bli like god. Det vil si at om han fortsetter å legge inn egentrening med ball og fysisk trening som kan gi ham bedre utholdenhet og bedre styrke to til tre timer i uka, så kan han bli like god, forklarer forskeren.

– Vi møtte Ronaldo i Manchester United for omtrent ti år siden, og han hadde overraskende likt utgangspunkt som det Martin har i dag, legger han til.

Artikkel fortsetter under bildet.

Hoffs kollega, Jan Helgerud, avbildet sammen med Real Madrids Christiano Ronaldo, da de samarbeidet med klubben for noen år tilbake.
Hoffs kollega, Jan Helgerud, avbildet sammen med Real Madrids Cristiano Ronaldo, da de samarbeidet med klubben for noen år tilbake.

 200 kilo i knebøy

For at Ødegaard skal kunne hevde seg blant verdens beste fotballspillere i sin nye spanske liga, La Liga, må han bli sterkere i beina – og aller helst ta 200 kilo eller mer i 90 graders knebøy. Det er derimot ikke mange kiloene ekstra på vektstanga som skal til før Ødegaard løper betydelig fortere.

– Vi har vist i forskning at circa 50 kilo økt belastning i 90 graders knebøy gjør at spillere løper nesten en meter fortere på ti meter. Dette, i tillegg til at de med økt styrke reduserer energikostnaden når de spiller, fører til at de kan løpe nesten en kilometer mer per kamp.

Men det er ikke bare styrken til Ødegaard som må forbedres. Han må også trene kondisjon for å holde følge med motspillerne, og her er det ifølge Hoff intervalltrening som er nøkkelen til suksess.

– Omtrent 20 økter med fire ganger fire minutters intervaller gjør at spillerne kan løpe 1,7 kilometer lenger i en kamp, og ikke minst doble antallet sprinter og øke antallet involveringer med ball med 30 prosent. Fysisk arbeidskapasitet er viktig også for fotballspillere.

Men Hoff tror Ødegaard vil få god oppfølging og personlige trenere vil mest sannsynlig bli stilt til hans disposisjon. I et intervju med VG i går uttalte Hoff at «veldig mange» av Real Madrid-spillerne har personlige trenere for styrke, utholdenhet og bevegelighetstrening. Dette fordi det ikke bare er viktig for å løpe fortere og lengre, men fordi det også er med på å forebygge skader, og styrke muskler bånd og ben.

De beste av de beste

Til vanlig jobber Hoff som professor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk på NTNU, men har sammen med kollega Helgerud fungert som ansvarlige rådgivere for fysisk trening for en lang rekke Olympiske mestere,

verdensmestere og World Cup vinnere, og vært konsulenter for en rekke profesjonelle fotballspillere og lag. De har publisert godt over hundre forskningsrapporter på Pubmed – verdens største database innen medisin, sykepleie, odontologi, veterinærmedisin, helsestell og preklinisk vitenskap. I dag er de også partnere i Myworkout, og bidrar med treningsråd og veiledning for at vi kan tilby den beste treningen til våre kunder.

De har en hektisk timeplan, og stiller opp for å dele sin kunnskap med de som måtte ønske det. De er anerkjente forskere, og som Hoff sa med et lurt smil til God Morgen Norges Vår Staude på TV2 i dag tidlig:

– De beste fotballklubbene i verden kommer til oss når de vil ha de beste rådene i verden.

Men hvorfor velger de beste å følge rådene til nettopp de to forskerne fra Trøndelag?

Fordi ingen greier å vise mer effektive treningsregimer, avslutter Hoff.

Se også Hoffs intrevju på TV2 sporten her.

I dag klokken 13.30 ble det holdt en pressekonferanse, der 16-åringen ble presentert på Real Madrids treningsanlegg. Vi sender våre gratulasjoner og ønsker han lykke til i Real Madrid.

Serie: Hva skjer i kroppen når du trener utholdenhet

På treningssentrene over hele landet, og sikkert hele verden, er det ett apparat det som regel er mest av – tredemøller. Vi løper og løper, både inne og ute, i håp om å forbedre kondisjonen vår. Men vet du egentlig hvorfor det er så innmari bra for kroppen din å trene utholdenhet? Og vet du hvordan du mest effektivt kan øke kondisjonen din?

Men først: Hva er utholdenhetstrening?

Utholdenhet er musklenes evne til å utføre arbeide over en viss tid. Når du trener utholdenhet forbrenner musklene energi, fortrinnsvis i form av karbohydrater og fett, ved hjelp av oksygen. Oksygentilførselen til musklene dine er derfor den viktigste faktorene som spiller inn på utholdenheten din.

Får musklene dine for lite oksygen vil det føre til en opphopning av melkesyre, som får musklene til å stivne, og du blir nødt til å stoppe opp arbeidet. Dette kalles anaerob utholdenhet. Får derimot musklene dine nok oksygen heter det aerob utholdenhet. Da vil du holde melkesyra på avstand, og kunne utføre et mye lengre arbeide.

Pumpekapasitet

Men hva bestemmer om du klarer å få nok oksygen til musklene?

Hjertet!

Professor i medisin, Jan Hoff, sier hele hensikten med utholdenhetstrening er å øke størrelsen og elastisiteten på hjertet og i blodårene, som igjen øker det maksimale oksygenopptaket.

Professor ved NTNU, Jan Hoff, sier god helse henger tett sammen med den fysiologiske alderen.
Professor ved NTNU, Jan Hoff, sier at hensikten med utholdenhetstrening er å øke størrelsen og elastisiteten på hjertet og i blodårene.

– Hos gjennomsnittlige 20-årige menn er hjertets pumpekapasitet omtrent 20 liter per minutt. Hos en topp utholdenhetsidrettsutøver er kapasiteten derimot det dobbelte, noe som tilsvarer fire kjøkkenkraner på full åpning, sier Hoff.

– Hjertet vårt, som kun er på størrelsen med en knyttneve, er en særdeles effektiv pumpe, legger han til.

I følge Hoff er det bare hos svært utrente personer begrensningen i aerob utholdenhet er knyttet til forhold ute i kroppens muskler, og ikke hjertets pumpekapasitet. Er du i veldig dårlig form kan for eksempel kapillærnettet ditt, de minste blodårene i kroppen, være redusert. Noe som vil begrense oksygentilstrømmingen til muskelcellene.

Makspuls

Den høyeste hjertefrekvensen, makspulsen, du oppnår er bestemt av arv og forandrer seg ikke uansett hvor mye du trener, men synker derimot litt med alderen. Hjertets evne til å pumpe blod er derfor avhengig av hvor mye blod som kan pumpes i hvert slag – såkalt slagvolum.

– Slagvolumet øker ved at hjertet blir større med trening som utfordrer hjertevolumet og at det blir mer elastisk, sier Hoff.

Tidligere har det vært vanskelig å måle hjertets slagvolum, og man har antatt du nådde fullt slagvolum dersom du løp på langkjøringsintensitet på omtrent 70 prosent av makspuls. Dette ble derimot tilbakevist da forskning viste at slagvolumet øker helt opp mot en intensitet som tilsvarer maksimalt oksygenopptak. En høyere intensitet enn dette gir melkesyre som vil føre til fall i slagvolum.

Hvordan trene mest effektivt

I følge Hoff er aerob utholdenhetstrening ikke bare viktig for å kunne løpe maraton eller løpe mila på kortest mulig tid, men det spiller også en stor betydning for helsa.

– Utholdenhetstrening som virker er den mest effektive måten å forebygge livsstilsykdommer på, slik som overvekt, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, redusert sirkulasjon og aldersdiabetes, sier Hoff.

Så hvordan skal du da trene utholdenhetstrening som virker?

Hoff har sammen med kollega og medisinprofessor Jan Helgerud kommet frem til hvordan du trener utholdenhet mest effektivt, og den metoden skal vi røpe her og nå.

Professorene sier fire ganger fire minutters intervaller med gange eller løping i motbakke, utendørs eller på tredemølle, er det beste du kan gjøre for kroppen din – kombinert med styrketrening, som jeg skal skrive mer om i neste artikkel om kroppen. Du kan også gjennomføre intervallene på ski, romaskin eller sykkel (stå i pedalene under intervallene).

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sigurd Vagstad demonstrerer i én av videoene til Myworkout hvordan du skal trene fire ganger fire intervaller på tredemølle.
Sigurd Vagstad demonstrerer i én av videoene til Myworkout hvordan du skal trene fire ganger fire intervaller på tredemølle.

Hele økten må starte med 6 minutters oppvarming på moderat intensitet, før du følger opp med intervallene. Hver intervall består av fire minutter med tre minutters aktiv pause mellom hvert intervall. For å få best effekt av intervallene må du ligge på mellom 85 til 95 prosent av makspulsen din på slutten av det første intervallet.

– Riktig intensitet er at du etter to minutter puster tungt, men ikke har noe ubehag eller stive bein, sier Hoff.

I pausene skal pulsen ned på 70 prosent av maksimalt.

– Også bør du ha fem minutter nedtrapping til slutt.

Hvordan finne makspuls?

Har du ikke pulsbelte, pulsklokke, eller noen av de avanserte øreproppene som tar pulsen din? Og vet du ikke hva makspulsen din er? Da skal du få en tommelfingerregel eller to for å finne riktig intensitet.

Som sagt er makspulsen bestemt av arv, og er derfor individuell. For å finne DIN makspuls kan du gjennomføre en treningsøkt med fire ganger fire minutters intervaller, og så ta pulsen din på slutten av siste intervall. Legg til 15 slag på pulsen for å finne din makspuls.

En annen måte å finne riktig intensitet på, uten pulstelling, er å lytte til kroppen; når du har arbeidet hardt i fire minutter skal du være i stand til å fortsette i ett minutt til, og når du har gjennomført fire ganger fire minutters intervaller skal du være i stand til å gjennomføre en intervall til.

– Hvis du greier å føre en samtale under intervalldraget er intensiteten for lav, påpeker Hoff.

Så litt inspirasjon helt til slutt: Dersom du trener fire ganger fire minutter mer enn én gang per uke vil du forbedre utholdenheten din med en halv prosent. Trener du utholdenhet to ganger i uka vil du holde din fysiologiske alder på 20 år fram til du er 70 år. Så hva venter du på?

 

Norsk ungdom med fremtiden i sikte

– For meg er det viktig å skape noe eget. Lage det sjøl – ikke bare ta fra andre. Jeg tror det vi lærer her kan hjelpe meg når jeg vil starte noe eget senere.

Det sier Marius Eggan (16). Han går i første klasse på studiespesialisering med entreprenørskap på Thora Storm videregående skole i Trondheim. Et studie som ifølge skolens nettsider vil ha ekstra fokus på kreativitet og nyskaping, og en del av opplæringen vil foregå utenfor skolen – i samarbeid med bedrifter og organisasjoner.

Samarbeidet med bedrifter skjer allerede i første klasse, når elevene får utdelt en mentorbedrift de skal samarbeide med gjennom seks utplasseringer i perioden februar til april. Gjennom disse utplasseringene skal elevene få innblikk i temaer som rekruttering, det internasjonale samfunnet, arbeidsmiljø, HMS og kommunikasjon. I tillegg skal elevene gjennomføre oppgaver i matematikk, ha presentasjoner for bedriften og få hjelpe til med å løse problemstillinger bedriften står ovenfor.

Artikkelen fortsetter under bildet

Marius (f.v.), Eivind og Simen gleder seg til å få et innblikk i arbeidslivet, og kanskje bidra med et ungdommelig blikk på noen av problemstillingene firmaet de skal til står i.
Marius (f.v.),Eivind og Simen gleder seg til å få et innblikk i arbeidslivet,og kanskje bidra med et ungdommelig blikk på noen av problemstillingene firmaet de skal til står i.

Fulle av forventninger

Jeg møter Marius sammen med klassekompisene Eivind Engan (16) og Simen Aarnseth (17) etter at de for første gang har møtt bedriften de skal samarbeide med de neste månedene – som i deres tilfelle er Myworkout.

Guttene sitter på rekke og rad på lærerværelset. De skulle egentlig vært i mattetimen, men synes det er helt greit å få utsatt regnestykkene litt. Alle tre er fulle av forventninger til tiden som kommer, og gleder seg til å få en smakebit av livet som venter dem etter noen år med studier.

– Det er noe annet å lære gjennom erfaringer enn å sitte og lese om det på skolebenken. Også lærer vi kanskje litt om feilene som mentoren vår har gjort tidligere – da går ikke vi i samme fella senere, sier Marius.

– Det er også en god mulighet til å få innsyn i arbeidslivet og hvordan det er å starte for seg selv. Vi kan begynne å skape nettverket vårt, og komme i kontakt med flere folk som kan hjelpe oss senere, legger Simen til mens de to andre nikker samtykkende.

Må svette litt

Allerede andre uka på skolen blir elevene utfordret til å tenke på fremtiden og hva de kunne tenke seg å drive med når de er ferdig med studiene. Rektor ved Thora Storm, Anne Karin Sveinall, sier dette er med på å motivere dem opp mot mentorprosjektet som starter i andre semester.

– Vi har et møte med elever og foresatte der vi introduserer at de må begynne å tenke på hva de vil bli når de blir store. De må selv komme opp med hva slags bransje, bedrift eller virksomhet de ønsker å ha som mentorbedrift. Her må de svettes litt, for det er ikke så lett å finne ut hva man vil, sier hun.

Da jeg spør elevene om hva de kunne tenke seg å jobbe med blir de først litt usikre.

«Det har vært litt frem og tilbake», «Hva man interesserer seg for endrer seg jo i løpet av årene», «Jeg tenker at hva slags bedrift jeg ønsker å starte kommer etter hvert», «Det er jo nesten umulig å si».

Men etter en liten stund kommer ideene rullende – alt fra miljøvennlige energikilder til dataspill og apper skal skapes og selges internasjonalt. Det er tydelig at svettingen har gitt utslag allerede.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Rektor Anne Karin Sveinall sier hun får mye gode tilbakemeldinger om mentorprosjektet fra både elever og bedrifter.
Rektor Anne Karin Sveinall sier hun får mye gode tilbakemeldinger om mentorprosjektet fra både elever og bedrifter.

Dyrebar erfaring

«Husk å dra rett til mattetimen når dere er ferdige med intervjuet da».

De tre kompisene nikker høflig mot læreren som sniker inn en liten påminnelse mellom spørsmålene.

Studiespesialisering med entreprenørskap er et populært studie, og snittet for å komme inn er høyt. Marius, Eivind og Simen tror det er med på å skape et positivt læringsmiljø der studentene har høye forventninger til både skolen
og seg selv – og selvfølgelig har de også forventninger til hva de kommer til å lære i løpet av samarbeidet med Myworkout

– Jeg forventer at vi får erfaringer som vi kan ta med oss når vi skal lage ungdomsbedrift neste år, og kanskje når vi ønsker å skape en gründervirksomhet selv. Lære hvordan det er å være i næringslivet og arbeidslivet, sier Eivind.

– Vi fikk jo komme med ønsker til hva slags type bedrift vi ønsket å være utplassert i. Jeg skrev spesifikt at jeg ønsket å ha en mentor som har startet en bedrift før, og så startet opp igjen. Da vet han hvilke feil han gjorde i det første firmaet, som han rettet opp i det andre – han har kunnskap om hva som funker og ikke når en bedrift er i oppstartsfasen, forklarer Marius.

Rektor Sveinall, sier hun ser en forandring hos elevene gjennom studieperioden, og at erfaringen de får med seg er dyrebar.

– Det viktigste er jo den ballasten elevene får med seg. De får en ansvarsfølelse, de må jobbe mye mer selvstendig og de må jobbe mye mer tverrfaglig. Her nytter det ikke bare å være skoleflink – du kan ikke pugge deg til gode resultater innen entreprenørskapsfaget, fastslår hun.

Videre sier hun de får masse positive tilbakemeldinger på mentorprosjektet – og hele studiespesialiseringen generelt.

– Elevene gir uttrykk for at det er et privilegium å få gå på et sånt studium, at de har fått med seg noe spesielt.

Positivt for alle

Daglig leder i Myworkout, Knut Løkke, har vært med på mentorprosjektet i flere år, og han legger trykk på at han har fått mye tilbake av å være mentor. Han sier han har møtt løsningsorienterte og engasjerte ungdommer, som virkelig har imponert han. Noe de andre bedriftene på møtet også ga uttrykk for.

Frode Kalland i Sparebank 1 Midt-Norge skal være mentor for første gang, til tross for at banken har vært mentorbedrift siden 2007, og sier han også gleder seg til å se hva elevene sitter på av kunnskaper.

– Vi vil blant annet høre deres synspunkter om rekruttering til bedriften og hva de tenker om strategien vår. I tillegg får de muligheten til å være med på kundemøter og mye annet spennende. Vi vil utfordre dem og gi dem et innblikk i hva det vil si å jobbe i bank, sier Kalland.

Kalland påpeker at det også for dem er en vinnvinn-situasjon å dele sin kunnskap med entreprenørelevene ved Thora Storm, men at de ser vinningen for banken litt lengre frem i tid.

– Vi er jo en regional sparebank og ønsker at mange utdannes og starter opp bedrifter i denne delen av landet. Skapes det ikke verdier her, vil det jo være krise for oss. Vi lever av å finansierer bedrifter og prosjekter i Trøndelag og Nordvestlandet, og er opptatt av at det skal være en region i vekst.

– Så vi har et langsiktig perspektiv på forventningene våre til samarbeidet. Vi håper vi får skapt et engasjement hos elevene, som de vil ta med seg videre når de utdanner seg og skal ut i arbeidslivet, avslutter han.

 

Hva er god helse?

Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer helse som «En tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosial velvære og ikke bare fravær av sykdom». Dette er en veldig bred definisjon, og WHO skriver selv at «Mange mener denne definisjonen fungerer dårlig fordi den er uoppnåelig».

Avstand fra døden

Skjermbilde 2014-12-08 kl. 14.12.42
Professor i Medisin, Jan Helgerud, mener definisjonen til WHO er for omfattende. Her avbildet med Cristiano Ronaldo

A.H. Steinhaus dro i 1936 koblinger mellom helse og fysisk form, og definerte den fysiske formen ut i fra hvor langt en person var unna døden. C. E. Willgoose derimot definerte i 1961 god helse som kapasiteten til å opprettholde den fysiske aktiviteten – og de to definisjonene er det flere som støtter seg til i 2015 også.

Medisinprofessor Jan Helgerud har forsket på helse og trening i mange år, og han er en av dem som ikke er helt enig med WHO sin omfattende definisjon. Han støtter seg heller til Willgoose og Steinhaus. Han sier at dersom man klarer å gjennomføre øvelser som holder din fysiologiske alder på et lavt nivå, og dermed får et lengre liv, kan man si at helsa er god.

 Med god helse mener jeg at man er i stand til å gjennomføre fire ganger fire styrke- og utholdenhetstrening, sier professoren som kan vise til gode forskningsresultater med akkurat disse øvelsene.

Han legger også til at han er enig med den generelle medisinske definisjonen, som er at god helse er lik et liv med fravær av sykdom.

20 år i kroppen

Professor ved NTNU, Jan Hoff, sier god helse henger tett sammen med den fysiologiske alderen.
Professor ved NTNU, Jan Hoff, sier god helse henger tett sammen med den fysiologiske alderen.

Helgeruds kollega, professor Jan Hoff, er enig og sier at god helse henger tett sammen med den fysiologiske alderen man har.  De to professorene sier at dersom du gjennomfører to effektive økter i uka med langintervaller og styrketrening,

sammen med en helgetur i skog og mark, vil du holde den fysiologiske alderen din på et lavt nivå – og holde på den gode helsa.

— Jeg mener at god helse er å holde seg 20 år gammel fysiologisk så lenge man kan i forhold til ikke selvpåførte lidelser, sier Hoff.

De to professorene støtter seg også til forskning som viser at fysisk aktivitet kan gi deg både et bedre og lengre liv.

Regelmessig fysisk aktivitet forebygger til sammen over 30 sykdommer, og kan til og med kurere lettere depresjoner, høyt blodtrykk og høyt kolesterolTrening kontra å sitte stille betyr i gjennomsnitt 15 leveår, har Hoff tidligere uttalt til Myworkout.

Et personlig spørsmål

I følge WHO er god helse også et personlig spørsmål – du definerer selv om du har god helse eller ikke ut i fra hvor godt liv du føler du lever. De mener helse er ikke bare er et medisinsk spørsmål, men også et sosialt og sjelelig tema.

— Helse, og spesielt god helse, er såpass subjektive begreper at jeg tror ikke vi har så mange andre valg enn å definere det ut i fra vårt eget utgangspunkt, sier Martin Rasmussen ved psykologisk institutt på NTNU.

— Jeg vil tro at dette er noe vi gjør både basert på hvordan helsen vår er sammenlignet med tidligere i livet og hvordan vi vurderer vår egen helse opp mot vår vurdering av andres helse, fortsetter han.

Martin Rasmussen ved psykologisk institutt sier vi ikke har så mange andre valg enn å definere vår egen gode helse.
Martin Rasmussen ved psykologisk institutt sier vi ikke har så mange andre valg enn å definere vår egen gode helse.

Omfattende, men dekkende

Rasmussen liker WHOs definisjon av helse, og mener den dekker det viktigste.

— Den dekker mange viktig aspekter som faller utenfor definisjonene som kun fokuserer på sykdom, eller fravær av det.

Likevell sier psykologen at han skjønner folks skepsis til WHOs omfattende beskrivelse av god helse.

— Jeg kan være enig i at det etter denne definisjonen er omtrent umulig å oppnå en fullstendig toppskår i helsekategorien, men jeg ser ikke på det som et problem, forklarer han.

Uansett positivt

Men én ting er de fleste eksperter, før og nå, enige om; for å unngå livsstilssykdommer og få overskudd i hverdagen må du være fysisk aktiv, noe som også gir deg mer overskudd til å takle problemene du møter i hverdagen.

— Trening har vist seg å ha mange positive effekter på det psykiske. Det jeg har forsket på er lykke og humør, og da spesifikt på hvordan trening i barndom og ungdomstiden har langtidseffekter inn i voksenlivet. Andre effekter jeg kommer på i farten er lindring av mild depresjon, stressredusering, bedre selvtillit og økt kreativitet, avslutter Rasmussen.

Så uansett om du definerer din egne gode helse, eller er enig med Hoff, Helgerud, Steinhaus, Willgoose, Rasmussen eller WHO, må du opp av sofaen og bevege deg for å oppnå god helse – både psykisk og fysisk.