– Lite søvn er åpenbart av betydning for trening og konkurranse

Illustrasjonsfoto: Vic/Flickr

 

– Søvn er svært viktig for god helse.

Det sier professor Bjørn Bjorvatn ved institutt for global helse og samfunnsmedisin på Universitet I Bergen.

– Søvnbehovet varierer imidlertid fra person til person. Det er derfor viktig å ikke vurdere sin egen søvn ut fra hvor mange timer man sover. Kvaliteten på søvnen, det vil si mengden av den dype søvnen, er vel så viktig som antall timer, fortsetter han.

Påvirker yteevnen

Det er imidlertid få vitenskapelige holdepunkter for at langvarige søvnproblemer har veldig alvorlige konsekvenser for den

Professor Bjørn Bjorvatn sier studier viser at søvn er viktig for å få mest ut av treningen og prestere på idrettsarenaen.
Professor Bjørn Bjorvatn sier studier viser at søvn er viktig for å få mest ut av treningen og prestere på idrettsarenaen.

fysiske helsen.

– Selv om det har vært vanskelig å finne fysiske konsekvenser av dårlig søvn, er de fleste som driver med søvnforskning enige om betydningen for den psykiske helsa. De fleste har følt på kroppen hvordan lite søvn påvirker humør og konsentrasjon. Flere undersøkelser peker på at langvarige søvnproblemer kan utløse psykiske lidelser, og da særlig depressive reaksjoner, forklarer Bjorvatn

De fysiske konsekvensene ved søvnmangel er, til tross for lite fokus tidligere, økende – spesielt når det kommer til trening og søvn. Bjorvatn sier studier viser at søvn er viktig for å få mest ut av treningen og prestere på idrettsarenaen.

– Lite søvn ser ut til å påvirke yteevnen og er åpenbart av betydning for trening og konkurranse, sier han.

Når har man sovet nok?

Bjorvatn forteller at man, som hovedregel, har sovet nok dersom man er uthvilt på dagtid – uavhengig av antall timer med nattesøvn. De fleste sover derimot mellom seks og ni timer.

– Enkelte mennesker klarer seg med færre enn seks timers nattesøvn, mens andre trenger ni timer eller mer for å fungere bra neste dag. Begge deler kan sees på som normalt. Det er viktig å huske på at vi mennesker er forskjellige på mange måter, også når det gjelder behovet for søvn, sier han.

Det er antall timer i våken tilstand som bestemmer hvor dypt du sover, og søvnen blir dypere jo lenger det er siden du sov sist.

– Vaner og atferdsfaktorer regulerer imidlertid også hvordan og når man sover. Forskning har vist at mange er mindre trette om kvelden enn tidligere på dagen, som for eksempel sent på ettermiddagen. Likevel legger man seg stort sett til samme tid hver kveld, fordi man vet at man trenger et visst antall timer med søvn for å fungere neste dag. Søvnen er veldig avhengig av slike faste vaner, forklarer professoren.

For å understreke betydningen av atferdsfaktorer forklarer professoren hvordan nattarbeidere holder stand mot søvnen.

– Midt på natten tilsier faktorer at han eller hun burde sove. Likevel klarer nattarbeideren å holde seg våken ved hjelp av ulike atferdsfaktorer, som for eksempel inntak av kaffe, aktivitet, samtale med andre.

– Atferdsfaktorer, eller mangel på slike, kan også forklare at enkelte kan sovne under en kjedelig forelesning i et mørkt rom klokken ti om formiddagen. Redusert stimulering av hjernen forklarer den uimotståelige trettheten i slike sammenhenger, fortsetter han.

Flere typer søvn

Søvndybden din varierer veldig gjennom natten, og du går igjennom fem forskjellige søvnstadier. Disse stadiene skilles fra hverandre ved å registrere hjernebølger, muskelspenning og øyebevegelser – såkalt EEG registrering. Selv om det er fem stadier er det kun to hovedstadier; NREM og REM.

­– Det ene stadiet, som kalles NREM-søvn, består av karakteristiske søvnspindler og langsomme hjernebølger i varierende grad. Særlig den dypeste av denne søvnen, deltasøvnen, blir regnet som viktig for å fungere bra neste dag. Denne søvnen har vi mest av tidlig på natten, det vil si i løpet av den første tredjedelen av søvnperioden, forklarer Bjorvatn.

Det andre søvnstadiet blir kalt REM-søvn, og skiller seg fra annen type søvn. Her oppfører hjernebølgene seg nesten som når du er våken, men muskulaturen er i følge professoren i sin mest avslappete fase. I tillegg har man observert raske øyebevegelser i dette stadiet av søvnen. Det er vanligst å drømme i denne søvnfasen, men man kan oppleve å drømme i NREM-søvn også.

– REM søvn har ikke samme betydning for funksjonsnivået neste dag, slik som den dype deltasøvnen har. Det betyr at den dype søvnen som viktigst for å bli uthvilt.