Nye funn i klinisk behandling av Parkinson Sykdom 🥳

En ny studie peker mot noe som har effekt for å bedre livskvaliteten for deg med Parkinson 👇

Parkinson sykdom

Parkinson sykdom angriper nervesystemet som igjen påvirker den berørtes evne til å bevege sin egen kropp. Det kan gi en form for muskelstivhet og skjelving. Til nå har ingen knekt koden om hvorfor parkinson oppstår, men forskere forstår mer og mer av den komplekse sykdommen.

Forekomst av Parkinson

I Norge er det ca 8000 personer med diagnosen Parkinson Sykdom. På verdensbasis ser man at 200 av en million mennesker har denne sykdommen. Forekomsten øker med alder. 
En av de som er rammet er Morten Karlsen (56) som har fulgt Parkinson- programmet hos Treningsklinikken i Trondheim. Du kan lese mer om ham i Dagbladet18.november 2021. En annen som har deltatt ved treningsklinikken er Kjell Stokke (75)

Parkinson-programmet ved Treningsklinikken av Myworkout

Kjell Stokke (75) fikk diagnosen Parkinson som 67 åring. Ved en tilfeldighet så han Treningsklinikken omtalt i Adresseavisen og at pasienter med hans diagnose var nå ønsket til klinikken for behandling med trening som medisin. Han ble deretter henvist av sin lege. 

“Det var fint  å komme til Treningsklinikken. Det er klart at det kan oppleves tungt å møte til nokså tung trening 4 dager i 4 uker. Men jeg opplevde god fremgang både på kondisjon og  styrke. Dette hadde også mye å si for balansen min. Det ble lettere og lettere å holde balansen på tredemølla.” Kjell Stokke (75). 

Programmet er lagt opp slik som Kjell beskriver. 4 økter i uka bestående av styrketrening med fokus på maks styrke og eksplosivitet samt kondisjon, i 4 uker. 

«Det er veldig fint å delta på organisert trening slik det var på Treningsklinikken. Der var det registrering av oppmøte og resultatutviklingen av treningen, noe som var inspirerende. Jeg opplever at egentrening uten oppfølging er lett å nedprioritere; det blir ofte andre ting som jeg lar komme i veien for trening. Det er avgjørende å ha faste tidspunkt og folk som følger med på at jeg dukker opp, noe som inspirerer til trening. Jeg skulle ønske at man, sammen Treningsklinikken, la opp til et forpliktende treningsprogram etter de 4 ukene, med oppfølging av Treningsklinikken. Det ville være inspirerende. Det er tyngre å få til dette på egenhånd.»

Kjell (75)

Nye funn om Parkinson i praksis

En ny studie først publisert 13.august 2020 viser at en maksimal styrketrening på strekkapparatet i beina (gjennomført som knebøy/beinpress) og brystmuskulaturen (gjennomført som brystpress) øker evnen til kraftutvikling. Dette betyr at den fysiske prestasjonsevnen og nervesignalstyrken bedres av maksimal styrketrening. Dette igjen fører til at pasienter med Parkinson sykdom som får denne type trening som en del av sin medisin mestrer hverdagslivet bedre. Studien viser at pasientene med denne type trening fikk bedre kraftutviklingskapasitet og evne til å gå i trapper, reise seg fra en stol og gå. Det er nettopp denne studien Treningsklinikken baserer sitt tilbud til Parkinsons pasienter på.  

Karen Schei


“Rehabiliteringsprogrammet for personer med Parkinson sykdom er et poliklinisk tilbud med 3-4 treninger i uka over en måned. Innholdet er i hovedsak effektiv utholdenhet-og styrketrening med fokus på antiparkinsonistike bevegelser. I tillegg gjennomføres utetrening og undervisning om trening og Parkinson sykdom. For å bli henvist til oss på Treningsklinikken må man henvises via fastlege og RVE eller via nevrolog fra St.Olav. Det utarbeides en treningsplan og man har en terapeut som følger opp hver enkelt person.”

Karen Schei, fysioterapeut og treningsfysiolog ved Treningsklinikken.

Tiden etter klinikken

For Kjell Stokke (75) var oppholdet ved Treningsklinikken nyttig, men det har vært vanskelig å opprettholde treningen på egen hånd. 

Dette stemmer også med erfaringene klinikken har for pasientgruppen: 

“Etter et endt rehabiliteringsprogram ser vi at deltakerne er mer trygg i trening, har lært seg effektive treningsmetoder for styrke og kondisjon og hvordan man gjør en progresjon i treningsarbeidet. Fokus på raske og eksplosive bevegelser, lang steglengde, rotasjon i overkropp og armsving. Noen har mer fokus på balanse og funksjonelle bevegelser enn andre. For noen er det nytt og være i et treningssenter og opplever at det er en ny og ufarlig situasjon.

Etter endt rehabiliteringsperiode rådes deltakerne til å fortsette treningarbeidet med en basis av styrke og kondisjon, men da færre treninger enn i rehabiliteringsprogrammet. Andre blir anbefalt å  fortsette trening i organiserte former for å få mer oppfølging.”

Karen Schei, fysioterapeut og treningsfysiolog ved Treningsklinikken.

Kjell Stokke (75) vil derfor be om ny henvisning til Treningsklinikken for tettere oppfølging av sin trening. 

Blir du lurt av BMI?

Hvis du er høy vil du fremstå som mye feitere, og hvis du er lav, vil du fremstå som mye tynnere. Professor i medisin, Jan Helgerud foreslår en ny beregning av BMI (body mass index/ kroppsmasse sammensetning).

Med BMI kan diagnose bli forsinket

Mange folkehelseundersøkelser, for eksempel Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag, har de siste årene rapportert at økt fedme, uttrykt som BMI, kan gi økt risiko for alvorlig sykdom og død. Men disse undersøkelsene kan ikke si noe om årsak-virkning, bare om en mulig sammenheng.

I 2016 foreslo et utvalg i USA at ansatte kunne straffes med opp til 30 prosent høyere pris på helseforsikringen hvis de for eksempel ikke reduserte sin BMI.

En feilklassifisering kan få en rekke uheldige konsekvenser som stigmatisering, dårlig samvittighet, skam, og eventuelt beskjed om å gå ned eller opp i vekt. Diagnose og forebyggende behandling kan bli forsinket.

En større men likevel sunn kropp

Hva med de «overvektige» som har god hjerte-kar kapasitet, det vil si nesten halvparten av de overvektige, og 30 prosent av de sykelig overvektige?

Mange diskuterer også forholdet mellom muskel og fett som en viktig feilkilde for BMI. Muskel har cirka 18 prosent høyere egenvekt enn fett. Men er du så ekstremt flink til å trene at du klarer å gjøre om ti prosent av din kroppsmasse fra fett til muskel, vil BMI bare øke med to prosent.

En bekymret professor

Tidsskriftet The Economist publisert i 2013 et brev fra matematikkprofessor Nick Trefethen ved Universitetet i Oxford. Han var bekymret for at dagens beregning av BMI fører til at millioner av korte folk tror de er tynnere enn de er, og at millioner av høye folk tror de er fetere.

En tredimensjonal verden

Fra 1832 var BMI kjent som Quetelet Index, oppkalt etter en belgisk forsker. Det var han som laget indeksen BMI = vekt delt på høyden ganger høyden, altså kilo per kvadratmeter (kg/m²).

Men vår verden er tredimensjonal, ikke todimensjonal, som beregningen av BMI skulle tilsi.

Tar vi to like personer vil vi derfor vente at høyde, armlengde, skritt og andre «lineære dimensjoner» (L) er proporsjonale. (Det betyr at BMI= kg/m² tilsvarer et volum, L3, delt på et areal L2 som gir L, eller i dette tilfelle høyde.) BMI-tallet øker derfor proporsjonalt med høyden, noe som selvsagt er feil. Høye personer må jo ikke ha mer fett på kroppen og dårligere helse. Kvinner er i gjennomsnitt åtte prosent lavere enn menn. Gjennomsnittshøyden er 1,65 meter for kvinner og 1,80 meter for menn. Dette betyr at vi kan forvente ni prosent høyere BMI for menn fordi de er høyere. Bruker vi en BMI på 25 (grensen til overvekt) på en gjennomsnittlig kvinne, vil en mann i gjennomsnitt få 27,3 og være overvektig bare som følge av at han er høyere.

Vi har blitt høyere

Menn har i gjennomsnitt økt sin høyde fra 1,70 meter på Quetelet sin tid til 1,80 meter i 1985. Vi kan derfor forventer seks prosent høyere BMI i dag enn for 150 år siden. Dette høres kanskje lite ut. Men for personer som befinner seg i overgangen mellom normal og overvekt, eller overvekt og sykelig overvekt, vil det føre millioner av personer over i ny kategori, bare fordi vi er blitt høyere.

Kvinner og menns vektøkning de siste 40 årene på henholdsvis syv kilo og ni kilo kan dessverre ikke forklares av økt høyde. Fedme- og inaktivitetsepidemien i verden kan ikke bortforklares.

Helgerud Indeks

Fordi dagens BMI er misvisende, vil jeg i all beskjedenhet foreslår en alternativ beregning oppkalt etter meg:

Helgerud Indeks = vekt/høyde x høyde x høyde = kg/m³, altså kilo per kubikkmeter (proporsjonalt med L3/L3 lik 1).

Da vil indeksen gi et riktigere bilde av hvordan vekten til en voksen person avhenger av deres høyde. Vekt og høyde øker ikke i samme forhold gjennom livet, men vi bør heller ikke bare bruke ett tall eller én indeks når vi skal vurdere kompliserte helseforhold.

Enda en bekymret professor

Jeg er bekymret, som professor Trefethen, når det gjelder å basere seg så mye på en enkel formel for å fastsette overvekt og fedme. Dette gjelder både i det medisinske miljøet og i noen helseforsikringsselskaper.

Det vil ikke være behov for å gjennomføre de store helseundersøkelsene på nytt, vi kan bare bruke Helgerud Index i stedet for BMI og gjennomføre nye dataanalyser. Forhåpentlig vil vi da feilklassifisere folk basert på forholdet mellom vekt og høyde i langt mindre grad.

Et tall de feite kan forholde seg til

Er det ett tall en person med fedme skal forholde seg  til, er det maksimalt oksygenopptak eller kondisjon. Maksimalt oksygenopptak er en viktigere indikator på fysisk helse enn de etablerte risikofaktorene som røyking, forhøyet blodtrykk, høyt kolesterol og type to diabetes.

Mål ditt oksygenopptak med en app

Det anbefales å måle maksimalt oksygenopptak i klinisk praksis. Et standardisert arbeid i form av gange eller løping vil kunne gi svært nyttig informasjon om kondisjonen. Dette kan du gjøre med appen Myworkout GO. Vi må i tillegg tilby effektive råd til dem som ønsker å endre sin fysiske arbeidskapasitet og redusere fedme.

Helserisikoen ved fedme – BMI duger ikke

Det stilles spørsmål om effekten av høy BMI på sykdom og dødelighet, det er på tide å tenke nytt når fysisk helse skal vurderes.

Jan Helgerud, professor i medisin.
Jan-Helgerud
Prof. i Medisin, Jan Helgerud.

Fedme, et økende problem

Fedme har økt over hele verden, det er en risikofaktor for diabetes, hjerte-karsykdom, kreft, søvnapne, fettlever, slitasjegikt, og andre plager; og er forbundet med uførhet, død og enorme helsekostnader. Til tross for de klare negative følgene av fedme har noen studier konkludert med at fedme definert som Kroppsmasseindeks eller Body Mass Index (BMI) bedrer overlevelsen. Det er derfor nødvendig å diskutere det såkalte «fedme-dødelighets paradokset».

Basert på BMI

Diagnose av fedme er ofte basert på BMI, beregnet ved å dele vekten i kg på høyden i meter i andre potens (kg/m). Individer 18,5 til 24,9 vurderes til normalvektige, 25 til 29,9 beskrives som overvektige, og de med BMI over 30 blir betraktet som fet. Fedmegruppen blir igjen delt inn i henholdsvis BMI grad I,II og III (30-34,9; 35-39,5; over 40). Selv om denne oppdelingen for overvekt og fedme er mye i bruk, er det verdt å merke seg at BMI verdiene for overvekt og fedme er forskjellig for Asiater. De har mer kroppsfett på normale BMI verdier og er svært utsatt for å utvikle diabetes. Sannsynligvis skyldes dette i hovedsak at dagens BMI øker med høyden opphøyet i potensen 0,5 (m 0,5)(Jfr. Mine innlegg om Helgerud Indeks i Dagens Næringsliv 4.6 og 9.6-21). Asiater blir derfor systematisk undervurdert på BMI fordi de i gjennomsnitt er lavere enn befolkningen i den vestlige verden.

Økt dødelighet i hver ende av skalaen

Det er beskrevet en U-formet sammenheng mellom BMI og dødelighet. BMI over 30 er forbundet med økt dødelighet, fra hjerte-karsykdom, diabetes, kreft og andre sykdommer. På den andre siden er BMI under 18,5 også forbundet med økt dødelighet blant annet på grunn av underernæring, røyking og kreft. Overvekt (25-29,9) er derimot i flere undersøkelser ikke forbundet med økt dødelighet! Disse funnene har naturlig nok skapt publisitet og konflikt.

BMI brukes til det meste men sier ganske lite

Det er en vanlig oppfatning at BMI representerer en indeks for et individs fettmasse. Den blir også mye brukt som en risikofaktor for utvikling av, eller forekomst av en rekke sykdommer og helseplager. I tillegg blir BMI mye brukt når det gjelder politiske beslutninger om folkehelsa. Det er nå mer og mer klart at BMI er en dårlig indikator på prosent kroppsfett. Viktig er det også at BMI ikke vurderer hvor fettet er plassert på kroppen. Dette er ikke bare en faktor for den fysiske helsen, men også et sosialt problem. Til sist, nyere studier viser en stor spredning i BMI med moderat risiko for død.

Biologisk skalering

Det er på tide å bevege seg bort fra BMI som et surrogat for bestemmelse av fettmassen. Alternativt, hvis BMI fortsatt skal brukes, må den justeres i tråd med biologisk skalering (Helgerud Indeks), kategorier og definisjoner bør endres slik at den reflekterer dagens befolkning. Den nåværende BMI klassifiseringen er også misvisende når det gjelder å vurdere effekten av fettmassens betydning for dødelighet.

Mål alt som kan måles

BMI var for opprinnelig ikke utviklet som en indeks på fedme i befolkningsstudier. Derimot har den blitt brukt mye fordi det er så enkelt å måle og beregne. Den gunstige vekten for å kunne predikere helsestatus og død er avhengig av alder, kjønn, genetikk, maksimalt oksygenopptak og underliggende sykdommer. For å sitere Galileo, «Mål alt som kan måles, og gjør målbart hva som ikke kan måles». Det haster å utvikle nøyaktige, praktiske, og rimelige verktøy for å vurdere kroppssammensetningen på en langt bedre måte enn BMI kan tilby. Men ikke vent på at nye verktøy skal utvikles, det er vårt ansvar.

Du skal vite at trent flesk er lite helsefarlig……når det lukter bacon så er du på rett vei!

Jan Helgerud, Professor i medisin.

Trente av seg diabetes type 2 med appen Myworkout GO.

Kent Bruland (42) har alltid vært glad i turer og for 20 år siden drev han en del med styrketrening. For en tid tilbake ble han stilt til veggs av livet og måtte ta grep.

Privatbilde av Kent

Blind av diabetes type 2

For 8 måneder siden var Kent svaksynt og nærmest blind av diabetes type 2. Han var deprimert og overveldet av følelsen av maktesløsheten. Hvor skulle han begynne for å ta grep om sin egen helse? 

“Jeg har alltid vært glad i å gå tur og har kone og to barn som jeg vil være aktiv sammen med. Tidligere løp alle i fra meg” .

Kent (42)

Han lastet ned alle mulige treningsapper, men ingen av de ga ham noe konkret å forholde seg til. Han famlet i “app jungelen” uten mål og mening. 

Redningen ble kollegaene

Kents arbeidsgiver, Frydenbø Bil, kom på banen med en aktivitetskonkurranse for alle ansatte. Kent valgte å gi dette et forsøk. Sammen med gode kollegaer skulle Kent samle treningspoeng og konkurrere i lag  mot andre lag i bedriften. Han ryddet unna alle unnskyldninger for å ikke være fysisk aktiv; gikk til innkjøp av tredemølle for å ha hjemme og begynte å ta tiden på den turen han liker aller best å gå, i sine hjemtrakter på Sotra.

Fra depresjon til mer energi

Gleden av å gjøre dette sammen med kollegaer ble viktig for Kent. 

“Med appen trener jeg ikke alene. Jeg kan konkurrere mot de andre og samtidig med meg selv. Appen gir meg konkrete tilbakemeldinger på min form og det virker!!”

“Den første treningen jeg gjorde med appen hørtes jeg ut som en hvalross. Men det gikk raskt mye bedre. Jeg har gått fra en biologisk alder på 62 til nå 20 år. Jeg har som mål å klare vo2max 60 innen utgangen av 2021”. 

Kent (42)

Kent blir ikke lenger kjent igjen av kundene på jobb. De må nok ta noen nye bilder av ham, for mannen er totalt forandret. 

Det største av alt

Han har gått ned 20 kg og ser ikke lenger ut som seg selv, men det aller viktigste er hvordan han har det med seg selv. 

“Jeg har ingen byrde på skuldrene lenger. Jeg er stort sett glad hele tiden og har ingen grunn til å ikke fortsette med det jeg gjør nå. Livet er bedre og jeg har endelig overskudd til det jeg vil og det ungene mine trenger”. 

Kent (42)

Nå er synet tilbake, depresjonen og maktesløsheten borte. Legen har erklært Kent frisk fra sin diabetes type 2.