Inaktivitetskrisen

På nyhetene her om dagen så jeg et innslag om hvordan ørkenen i Chile benyttes som søppeldynge for våre “ubrukelige” moteklær. Klær vi ikke finner nødvendige i egen garderobe, som ingen i second hand butikkene heller finner spesielt nyttige. Jeg, som veldig mange andre, bestemte meg for å inngå shoppestopp. 

Marit Sofie Emaus, prosjektleder i Myworkout

Klesindustrien er en versting i klimakrisen melder Framtiden i våre hender. På samme tid som jeg inngår shoppestopp og du føler på en lettelse for at korona-pandemien har gitt deg mye mindre flyskam de siste to årene, foregår det en vel så stor krise som også FN har rettet sin oppmerksomhet mot: Inaktivitetskrisen.

FNs Bærekraftsmål #3

FNs bærekraftsmål #3: “Sikre god helse og fremme livskvaliteten for alle uansett alder”.  #3.4 sier: Redusere prematur død med en tredjedel av ikke-smittsomme sykdommer gjennom forebygging og behandling, og fremme mental helse og livskvalitet, innen 2030.  

Ikke-smittsomme sykdommer

Ikke-smittsomme sykdommer er det vi kjenner som livsstilssykdommer. Livsstilssykdommer kan enkelt defineres som sykdommer med sammenheng i ditt valg av livsstil. Vanlige livsstilssykdommer i vår del av verden er, koronar hjertesykdom, overvekt, høyt blodtrykk, diabetes type 2, hjerneslag, visse typer kreft, KOLS, benskjørhet, depresjon, hiv/aids og artrose. Bare én av disse kan ikke behandles eller forebygges ved hjelp av fysisk aktivitet. 

Smerte som motivator

Vi mennesker er enkle skapninger. Hvis vi ikke har vondt eller plager, så har vi det nokså greit og aner fred og ingen fare. Opplever du smerte eller ubehag motiveres du til å oppsøke hjelp. Ulempen er, hvis det er noen av disse livsstilssykdommene som forårsaker dette ubehaget og smerten, er det på mange måter litt for seint. Sykdommen har fått fatt på helsa di og snuoperasjonen er større enn før smertene inntraff.  

Behandling

Så fremt du har fått noen av disse sykdommene påvist har du krav på behandling. Denne behandlingen foregår i stor grad ved hjelp av medisinske preparater. Dette muliggjør at mange kan leve med disse sykdommene mye lengre enn om de ikke ble behandlet. MEN, det muliggjør også at pasienten ikke trenger å ta så fryktelig mange større grep i sin livsstil enn å endre noe på kosthold og legge til en pille eller sprøyte til kostholdet. Satt på spissen selvfølgelig. Blir du så syk at hjertet svikter vil du tvinges til aktivitet så lenge du er pasient ved sykehuset. Når du er frisk nok til å slippe ut er det opp til deg selv å fortsette treningen. Men glem for all del ikke turen innom apoteket på vei hjem for å hente ut dine reseptbelagte medisiner. 

Forebygging

Reseptbelagte medisiner gjør seg først gjeldende når diagnosen er satt. Men hva kan DU gjøre for at diagnosen ikke skal være et faktum i det hele tatt? Jo, du kan forebygge. Du kan være fysisk aktiv selv om sola ikke skinner og motivasjonen for å kle seg for en andpusten tur i minusgrader, peker nedover. Du kan velge å forebygge din egen helse, slik at risikoen for livsstilssykdommer minimeres. Klimakrisen tvinger oss til å vurdere våre kleskjøp, sortere vårt avfall og velge andre framkomstmiddel. Hva tvinger inaktivitetskrisen oss til? Ingen verdens ting. 

Trening som medisin ved lov

Vi trenger en lov på lik linje med røykeloven. Vi trenger et brennende engasjement for fysisk aktivitet på lik linje med Framtiden i våre hender. Vi trenger å redusere pillebruken og heller tilby aktivitet på resept. Vi trenger at det settes noen krav til vår evne til å holde oss aktive, slik at vi kan holde oss friske. Hvor mye mer aktiv hadde du vært hvis du måtte? Hvis din evne til å motiveres til fysisk aktivitet ikke var med i ligningen i det hele tatt, men at det var like naturlig å dra å trene som det er naturlig at du panter flasker eller sorter papp og plast hver for seg?  

Ikke lenger bare ditt behov

På samme måte som med klimakrisen, presser denne inaktivitetskrisen seg inn i din hverdag en eller annen gang i løpet av livet. Vi dreper sakte men sikkert den jorda vi lever på så fremt vi ikke begynner å ta grep, men denne verdenen vil bli nokså folketom hvis vi ikke begynner å ta grep om folkehelsa også. Det er ikke lenger bare ditt behov for “å ha lyst til å trene” som gjelder. Vårt behov for å ha en oppegående gjeng på planeten er i aller høyeste grad til stede! 

Du har fortsatt et valg

Som menneske i verdens rikeste land, har vi fordelen av å kunne velge. 

Men snart mister du muligheten til å “velge” om du skal bli smittet av korona eller ikke. Omikron vil mest sannsynlig smitte deg og meg. Hvor syk og skrøpelig du skal bli av denne smitten kan du fortsatt være med å velge. Bruk valget ditt og benytt enkle midler for å velge mer helse! 

Marit Sofie Emaus, prosjektleder i Myworkout

Gruppa i midten

Appen vår og forskningen bak, brukes til å trene toppidrettsutøvere og rehabilitere og behandle pasienter. Teoriene og treningen fungerer for hele spekteret i befolkningen. 

Du som leser dette har mest sannsynlig en vanlig jobb å gå til. Kanskje har du en kronisk lidelse eller en underliggende sykdom som du har lært deg å leve godt med. Du er derfor i «gruppa midt i mellom». Du er med andre ord midt i mellom veldig syk og sykt godt trent. 

Maksimalt oksygenopptak som helseparameter

Maksimalt oksygenopptak (vo2max) er ikke bare viktig for toppidrettsutøvere som driver med kondisjonsidrett. De aller færreste av oss i “gruppa midt i mellom” har et forhold til dette tallet. Flere av oss kan med fordel bli bevisst det. Tallet sier nemlig mer om din fysiske tilstand enn blodtrykk, kolesterol og BMI til sammen! Tallet sier også noe om hvor skrøpelig du vil bli og hvor lang rehabiliteringstid du vil ha bruk for ved eventuell sykdom, som korona. 

Kort vei til mer liv

Du vet like godt som jeg at fysisk aktivitet er smart. Du vet også at trening kan ta litt av tiden din. Det du kanskje ikke vet, er at hvis du trener smart, så blir tiden du investerer i fysisk aktiviteten tilbakebetalt MED RENTER, som mer liv! Ikke bare kan du leve lenger, men du kan bruke mye mindre tid på å være syk eller komme deg til hektene igjen etter sykdom. Dessuten vil du oppleve et større overskudd og ha større kapasitet til å fylle dagene dine, ja, livet ditt, med det du vil! 

Enkle grep

For å gi deg fakta rett i fanget, så trenger du strengt tatt ikke bruke mer enn to halvtimer i uka på å holde deg nokså frisk. Nøkkelen ligger i hvordan du bruker disse to halvtimene. Hvis du tror at litt tøy og bøy på stuegulvet vil redde deg fra skrøpeligheten, er jeg redd du nå vil bli skuffet. I disse to halvtimene hver uke, MÅ du bli litt andpusten. Legg bort unnskyldninger om at du ikke liker å bli svett eller puste for tungt. Slutt å tro at du ikke har kroppen eller utstyret til å gjennomføre det. Har du føtter å gå på har du alt du trenger. Dropp tanken om at du “i morgen skal være kjempemotivert for å trene” eller “jeg er ikke et menneske som går fort, løper eller jogger”. Dette må du gjøre på lik linje som at du må stå opp når klokka ringer for å rekke skole eller jobb! Dette må du gjøre for å rekke resten av ditt liv. 

Dette trenger du pulsmåler til i Myworkout GO

Kjenn din makspuls

For å ha utbytte av trening med pulsmåling må du kjenne din makspuls. Gjør dette for å måle din makspuls med appen 👈

Reguler intensiteten din

Når du har fått estimert din makspuls med appen og fortsetter å bruke en pulsmåler når du trener, vil appen veilede deg til å regulere intensiteten din. Skal du ha effektiv kondisjonstrening bør du oppretteholde en intensitet mellom 85 og 95% av makspuls. Når du passerer 85% av maks, vil appen gi deg HIT minutter.

Få HIT minutter på alle aktiviteter

Kriteriet for å få HIT minutter med appen er at du holder begge beina i gang og at du oppnår minimum 85% av makspuls. Ved å koble til en pulsmåler til appen, vil du kunne få HIT minutter også for aktiviteter som ikke lar seg måle via GPS og barometer. Disse aktivitetene er blant annet:

✅ Langrenn

✅ Sykling

✅ Innendørstrening som saltimer, tredemølle (utenom 4×4), elipsemaskin (utenom 4×4 med watt) osv.

Du MÅ ikke trene etter puls

Det er ikke nødvendig å bruke pulsmåler når du trener. Hjertet ditt vil slå likevel 😉 Helsepersonell ved Treningsklinikken i Trondheim benytter Myworkout Go i rehabilitering av sine pasienter. De benytter ikke pulsmåling for å følge pasientenes utvikling. Kroppen gir tydelige signaler på høyere puls. Disse signalene vil kroppen gi deg når du kommer opp i ca 85% av maksimal puls:

✅ Du puster tungt og ønsker å puste med åpen munn

✅ Du føler ikke for å snakke i hele setninger

✅ Du har ingen ubehag utover det å være andpusten

✅ Du henter deg fort inn igjen når du reduserer intensiteten

Pulsmåler + Myworkout GO

Ved å koble til pulsmåler til Myworkout GO oppnår du dette 👇

  • ✅ Appen måler din makspuls for deg når du utfører 4×4 intervaller.
  • ✅ Tilbakemelding underveis i treningen. Du får beskjed om du trener for hardt eller for lett.
  • ✅ Motivasjon til å se at du klarer gjøre mer arbeid med lavere puls som formen bedrer seg.
  • ✅ Måling av tid i hjertegod intensitet 👉 HIT-minutter

Disse pulsbeltene passer til appen

Alle pulsbelter som støtter bluetooth kan benyttes til appen. Noen av disse kan bare sende date til en mottaker av gangen, derfor kan det hende at du må koble av pulsmålingen som sendes til din treningsklokke for å få koblet direkte til Myworkout GO.

Bruk pulsbelte som plasseres rundt brystet eller på overarmen. Pulsklokker med egne optiske målere kan som regel ikke sende pulsdata og vil ikke fungere.

Kobler til pulsbeltet ditt

  1. Ta på deg pulsbeltet ditt
  2. Gå til din profil (øverst i venstre hjørne av appen)
  3. Velg «pulsmåler»
  4. Når appen har fått kontakt med din pulsmåler vil du se en pulserende animasjon og «x slag/min» eller «x % av maks»
  5. Gå tilbake til hjemskjermen og start treningen din 🙌
Appen med tilkoblet pulsbelte.

Slik får du veiledning av pulsmåling

Start en 4×4 trening i appen. Den første treningsøkten med pulsmåler vil være uten veiledning. Appen bruker denne treningen til å analysere pulsen din og estimere din makspuls. For at du skal få en så korrekt måling som mulig er det viktig at du leser og følger informasjonen som blir gitt deg i appen før du trykker start.

Informasjonen du må ha for å få korrekt måling.

Du skal gjennomføre treningen ved at du skal puste tungt uten ubehag. Appen tar utgangspunkt i at du trener såpass intensivt at du puster tungt i intervallene, men at du ikke tar i så mye at du blir uvel. Etter et intervall er ferdig skal du føle at du kunne fortsette i 1 minutt til dersom du måtte. Les mer om hvordan 4×4 skal oppleves her 👈

Når du er ferdig, vil du få en notifikasjon fra appen. (Øverst i appens høyre hjørne). Aksepter denne for å bruke første pulsmåling og makspuls estimat som grunnlag for din trening videre.

Ps! Hvis du allerede kjenner din makspuls og føler deg trygg på at den er riktig, kan du manuelt sette den inn i appens profil. Du vil da IKKE få notifikasjoner om nye estimater av din makspuls.

Slik fungerer veiledningen

Det er først fra din andre treningsøkt at du får veiledning på puls. Veiledningen blir basert på din estimerte maksimale hjertefrekvens. Den estimerte maksimale hjertefrekvensen vil fortsette å justere seg basert på gjennomførte treningsøkter hvor du bruker pulsmåler. Etter hvert vil den stabilisere seg. For hvert nye estimat av din makspuls appen beregner, vil du få en notifikasjon øverst i appens høyre hjørne. Du må akseptere denne for at siste estimat skal benyttes som ditt grunnlag.

Veiledningen foregår ved at en stemme forteller deg underveis i treningen hva pulsen din er og om den er OK, for høy eller for lav. I tillegg til stemmen får du samme instruksjon på telefonskjermen med tekst og piler som peker opp, ned eller ingen av delene.