Til ungdommen

Norges 15 åringer er de som sitter nest mest i ro, i hele verden. De kan bli den første generasjonen som dør tidligere enn generasjonen før seg. Dette kan være bekymringsverdig for foreldre. Hvordan skal vi forstå ungdommen og hvordan kan vi gjøre denne fasen av livet litt mer forståelsesfull begge veier?

Vi tok en samtale med Frode Stenseng, professor i Psykologi ved NTNU om dette. Her er hans refleksjoner👇

“Kjære tenåring. Jeg ser at du leter etter din plass i livet og i denne verden. Jeg ser at du vil passe inn og at du konstant er på jakt etter en egen flokk utenom din egen familie, Jeg forstår at du ikke lenger vil at jeg skal fortelle deg hva du skal gjøre, si eller kle deg i. Du har din egen uniform nå og jeg og mine meninger er på mange måter utdatert. 

Lær av hverandre

Det er fortsatt mange ting du skal lære. Noen av disse tingene kan jeg lære deg uten pekefinger og formaninger. Jeg kan lære deg ved å vise deg hvordan og hvorfor. Andre ting må du lære selv og av dette skal også jeg lære av deg. 

Du hører meg snakke i telefonen og invitere med på en tur i skogen. Du overhører meg avtale både skravling og trening på et nøytralt sted borte fra hverdagens plikter. Dette kan du også gjøre, kjære tenåring. Du kan også invitere med på aktiviteter på din egen arena. Ta med deg den nye flokken din på noe som gjør både deg og vennene dine godt. Vær aktive sammen. 

Jeg ser deg spille og snakke engelsk. Du snakker språket bedre enn jeg noen gang har gjort. Du er uanfektet og avslappet på, for meg, et ukjent sted. Dette må jeg lære at er en del av deg. 

Vær aktiv til og fra skolen

Du er i konstant utvikling og på et urolig sted i livet. Innimellom trenger du nok litt hvile fra det å lære og bare få lov til å være. Dette unner jeg deg. Jeg ser at du hver morgen løper av sted for å rekke ditt og dine. Jeg ser at du haster tilbake for å rekke middag før du skal ut igjen og “henge” på naboens trampoline med en potensiell flørt. Jeg ser at du allerede har din tidsklemme og innimellom trenger du også en pause fra det.  

Gjør noe sammen av og til 

Kjære tenåringen min, jeg savner den gangen du ble med meg på det som var forbeholdt vår familie. Jeg savner da du fortsatt stolte på at turbuksa var det beste for deg gitt vær, vind og destinasjon. Men det er greit, jeg skal ikke tvinge på deg turbuksa, men kan du være så snill å bli med meg på en liten tur bare av og til? Det er helt greit at du går i din egen uniform på andre sida av stien.”