Produktive og friske ansatte 🌪

Hvorfor gjør fysisk aktivitet oss mer produktive og mindre syke? Det er noe mange har forsket på om og om igjen. Som om det ikke skulle være sant det man fant ut den første gangen 🤔 Er det for godt til å være sant? Er løsningen for enkel? Svaret fra forskningen skal du få et kjapt sammendrag av her👇

AV MARIT SOFIE EMAUS

Enklere å utføre oppgaver

Jan Hoff, professor i medisin, har utgitt mer enn 100 forskningsartikler om trening og fysiologi. Ifølge han er det ingen tvil om at fysisk aktivitet har positiv effekt på sykefravær og helsen til ansatte. Kan fysisk aktivitet være svaret på hvordan bedrifter kan redusere sykefravær og skape høyere produktivitet? Jan Hoff svarer:

«Fysisk aktivitet som gir deg bedre fysisk form vil føre til lavere arbeidsbelastning og på den måten øke produksjonsevnen. Vi kan se en sammenheng mellom fysisk aktivitet og sykefravær fordi fysisk ​aktivitet fører til bedre helse og positive akutte effekter som økt velvære og mindre smerter. Samlet sett vil disse effektene styrke arbeidsevnen, og dermed redusere sykefravær og øke produktiviteten.«

Oversatt fra “forsk” til norsk, så betyr alt dette 👆 at jo bedre fysisk form du er i, jo mindre koster det deg å utføre en oppgave – være seg stor eller liten. Med andre ord – du vil vare lengre! 

Tren og få en bedre dag

Deltagere av en studie utført av Department of Exercise, Nutrition and Health Science ved universitetet i Bristol og Carnegie Faculty and Sport ved universitet Leeds Metropolitan, ble bedt om å trene i lunsjen. De fikk selv velge hva de skulle trene. De skulle daglig rapportere om sin opplevelse av seg selv, arbeidsdagen og dagen forøvrig. Studien viser at for alle deltakerne i studien (201 stk) hadde en bedre dag, de dagene de trente. De rapportere at de ble mer opplagte, glade, produktive og hadde mye mer energi til alle oppgavene på jobb, men også til livet ellers. 

Lavere sykefravær

En annen studie basert på en rekke data fra tidligere år, spørreskjemaer og telefonintervjuer samt en studiepopulasjon på 1789 arbeidstakere fra 34 selskaper viser at fysisk aktivitet tre ganger i uken med høy intensitet har en positiv effekt på sykefraværet. Arbeidstakere som ikke hadde noen form for høyintensitetstrening hadde flest fraværsdager. De som hadde tre treningsdager i uken, hadde færrest dager borte fra jobben. Kjekt å vite 🤓

Knytt på deg skoene og bli andpusten. Jeg skal love deg at sistnevnte tar særdeles mye mindre av tiden din enn å lese all forskningen på området 🤷🏼

Kontakt oss for en uforpliktende prat

👩🏼‍💻 Christine Hammeren
📧 christine@myworkout.no
📱 +47 482 06 447

🧑🏼‍💻 Bjarne Kosberg
📧 bjarne@myworkout.no
📱 +47 922 60 650

Eller

Har du råd til at dine ansatte ikke trener?

Det er bevist igjen og igjen, og i flere land, at bedre helse vil redusere antall sykedager og plager. Dette vil videre gi mindre behandlingskostnader for det offentlige – men vet du hvor mye samfunnet og arbeidsplassen din vil spare på at du er mer aktiv?

Nordmenn trener stadig mer, men vi er fortsatt langt fra de beskjedne anbefalingene fra Helsedirektoratet, som er 150 minutter fysisk aktivitet i uka. Hadde alle derimot fulgt disse anbefalingene kunne man spart samfunnet for opptil 455 milliarder kroner – årlig!

Samfunnsøkonomisk gevinst

Nå skal det sies at hele Norges befolkning ikke kan, av forskjellige årsaker, følge disse anbefalingene, eller gi de samme økonomiske avkastningene – uansett hvor mye de trener. Det gir derimot en indikasjon på hvor mye inaktivitet koster samfunnet.

Årsakene til den enorme økonomiske gevinsten er mange, men noe av det samfunnet ville «tjent» penger på er at aktive personer generelt er mer deltakende samfunnsborger og krever mindre helseutgifter. Spesielt spiller helseutgiftene en stor rolle i dette regnestykket, da det i 2013 ble brukt omtrent 288 milliarder kroner på helseutgifter til nordmenn. Noe som tilsvarer nesten 57 000 kroner per innbygger.

Helseutgiftene kommer blant annet som følge av de 30 livsstilssykdommene man kan pådra seg dersom man er for lite aktiv. Over 40 prosent av Norges befolkning lever nå med en stor risiko for å sitte på seg én av disse sykdommene, et dårligere liv og (ikke minst) et kortere liv.

Bedriftsøkonomisk gevinst

En annen årsak til den samfunnsøkonomiske gevinsten er at aktive personer har større arbeidskapasitet enn de inaktive. Det betyr at effektiviteten på jobb øker, noe som også kommer samfunnet til gode. Men hva betyr denne økningen i arbeidskapasitet for en arbeidsgiver?

De 40 prosentene som har, eller er i risikosonen for å utvikle livsstilssykdommer er mindre effektive på jobb, har flere sykedager og koster en arbeidsgiver, eller samfunnet, nesten 2000 kroner per dag de er borte fra jobb.

Trening i arbeidstiden

I 2011 la svenske forskere frem en rapport som viste at det vil være lønnsomt for bedrifter å la sine ansatte bruke litt av arbeidstiden sin på trening. Nettopp fordi den tiden de ansatte bruker på trimrommet, blir veid opp av økt produksjon og færre sykedager. Bedriften der forsøket ble gjennomført økte med andre ord produksjonen sin, uten å øke antall ansatte – kun ved å la de bruke tid på å trene.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har også tatt for seg en rekke undersøkelser om aktivitetsnivå knyttet opp mot arbeidskapasitet. Deres konklusjon er også at fysisk aktivitet gir en signifikant effekt på produktiviteten.

Ikke bare kroner og øre

Det er ikke bare en økonomisk gevinst ved at ansatte i en bedrift begynner å trene. Det er også positivt for arbeidsmiljøet. Ansatte som trener er mer positive, tar lettere på utfordringer og bidrar generelt til et bedre miljø på arbeidsplassen.

Fysisk aktivitet er spesielt gunstig for hjernens eksekutive funksjoner, som er hjernens evne til problemformulering, organisering, planlegging og gjennomføring av oppgaver. Slike funksjoner har vesentlig betydning for fungering i dagliglivet generelt og arbeidslivet spesielt.

Så da kommer spørsmålet igjen, har du råd til at dine ansatte ikke trener?

Kilder:

Employee Self-rated Productivity and Objective Organizational Production Levels, Effects of Worksite Health Interventions Involving Reduced Work Hours and Physical Exercise (2011), Ulrica von Thiele Schwarz and Henna Hasson

Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet. Innspill til departementets videre arbeid for økt fysisk aktivitet og redusert inaktivtet i befolkningen (2014), Helsedirektoratet

Innspill til ny oppdatering av reduserte helsekostnader for gående og syklende, samt konsistensvurderinger av verdsetting av liv og helse anvendt i ulike sammenhenger i Statens vegvesens Håndbok 140 (2014), Helsedirektoratet

Er det mulig å beregne verdien av liv og helse? (2014), Helsedirektoratet

Fysisk aktivitet gir stor gevinst (2014), Norsk Helseinformatikk

En samfunnsøkonomisk analyse av et tilbud om tre timers fysisk aktivitet i uka i den betalte arbeidstiden (2010), Kristoffer Koren Sørvang

Unhealthy diets & physical inactivity (2009), Verdens Helseorganisasjon