Hvorfor er det slik at når “livet skjer” og ukene raser av sted, så dropper jeg å gjøre det jeg vet jeg har aller mest godt av? For du vet det, ikke sant? At trening er noe som gjør deg godt?
Når ukene blir for hektiske og kroppen slutter å spille på lag. Da drar jeg frem prioriteringslista mi. Som regel havner trening nederst på denne lista. Og er det første som ryker hvis noe må sløyfes. Kjenner du deg igjen?
AV MARIT SOFIE EMAUS, MYWORKOUT
Hvorfor er det slik at når “livet skjer” og ukene raser av sted, så dropper jeg å gjøre det jeg vet jeg har aller mest godt av? For du vet det, ikke sant? At trening er noe som gjør deg godt?
Ikke bare er det uheldig, det er også selvmotsigende. Fordi; trening gjør at jeg sover bedre, jeg har mindre vondt, jeg blir mer produktiv og jeg føler også at jeg tenker klarere. Altså, hva gir du meg! Hvorfor i alle dager fortsetter jeg (og kanskje du også) å lure meg selv?
For å komme til bunns i “problematikken” oppsøkte jeg litt hjelp. Professor i psykologi Frode Stenseng kunne komme med noen forklaring på hvorfor det blir slik:
“Dette er jo ofte en kamp mellom kortsiktige og langsiktige mål/behov. Når kjøleskapet er tomt, så må det jo handles inn mat! Når ungene trenger hjelp til leksene, så må man være der for dem! Da må jo ofte ens eget langsiktige behov for å holde seg i god fysisk form vike. Jeg tror at de forhandlingene vi gjør i hverdagen mellom det langsiktige og det kortsiktige kan være viktig kunnskap for alle, og at man ved å ha en indre forestilling og forståelse for hva man ønsker å være (i dette tilfellet: sprek!), kan være motiverende for å gjøre kloke langsiktige valg.
Jeg har ikke troen på å tvinge trening inn i kalenderen, gi seg selv belønning osv., det samsvarer ikke med hvordan familiehverdagen er i alle fall; uforutsigbar og kaotisk! Men når valget står mellom sofaen og joggeskoa, så vil forestillinger om hva man ønsker å være, hjelpe en til å komme seg ut."- Sier Frode Stenseng, Professor i psykologi
Men er det noe i det at jeg opplever å tenke klarere etter en treningsøkt?
“Man tenker jo ofte at treningen skal være et mentalt «fristed», hvor man skyver bort utfordringer på jobb, i familie, osv. Men man kan også snu på det, at man lar hjernen «jobbe videre» med problemstillinger mens man trener. Mye forskning viser at man ved å overfokusere på et problem gjør at man «låser» seg kognitivt, og at frakobling kan gjøre at man forskyver perspektivet litt, slik at det plutselig dukker opp nye løsninger. Med andre ord, trening behøver ikke nødvendigvis gå utover tid til jobb o.l., det kan være en ressurs, og mye mer effektivt enn å henge over laptopen.”
Hm, det gir jo mening. 🤔 Men, når sofaen roper høyere enn joggeskoene etter endt arbeidsdag og ungene er i seng... Hva kan jeg gjøre for at det skal bli litt lettere å velge mot det langsiktige målet mitt?
“Gjør avtaler om å trene sammen med noen, det vil gi både mer glede og mer forpliktelse, når alternativet er sofaen. Noen ganger er det helt greit å ikke rekke over treninga! Det må ikke bli et problem, vi er ikke toppidrettsutøvere. Det viktigste er jo at man faktisk har lyst.”
Det føles veldig godt å vite at det jeg holder på med er vanlig. Det skal ikke nødvendigvis bli en hvilepute, det er alltid flott å ha noe å strekke seg etter, men på et vis er det en god trøst å vite at jeg er normal ved å gjøre dette (det er du også). ❤️ Det blir kanskje litt som en krig, man trenger ikke nødvendigvis vinne hvert slag for å komme seirende ut til slutt. 🏆
Test ditt maksimale oksygen opptak og finn din biologiske alder med Myworkout GO. Last ned gratis på iOS eller Android.
Get in touch
Resources
