Nærværsprosjektet KomDaVel

Effekten av 12 uker med spesifikk trening

Renholdere topper statistikken på sykefravær til tross for at de er blant de mest fysisk aktive i løpet av arbeidsdagen. De har også svært høy forekomst av muskel- og skjelettplager. Målet med KomDaVel prosjektet var å undersøke hvilke tiltak som kunne redusert sykefraværet i denne yrkesgruppen.

Forskning har vist en sterk sammenheng mellom fysisk arbeidskapasitet, helse i dag og framtidig død. Dårlig fysisk arbeidskapasitet reduserer produktiviteten og vil kunne ende i uførhet. Forskning som er gjennomført på trening som virkemiddel i sykefraværsarbeid viser god effekt uavhengig av yrkesbakgrunn og arbeidsoppgaver.

Trening som tiltak ble valgt i forbindelse med NHO prosjektet Komdavel, fordi en kartlegging avdekket at gruppen som stadig var sykemeldt i svært liten grad var fysisk aktive utenom arbeidet.

Renholderne satt gang med fysisk trening som skulle forbedre deres arbeidskapasitet. Samtidig ble effekten på sykefraværet målt. Jan&Jan fikk ansvaret for gjennomføringen av dette prosjektet.

‍

Gjennomføringen

43 deltakere ble invitert og kun 8 droppet ut i perioden. De resterende 35 har i perioden gjennomført 2 treningsøkter pr. uke i en 12 ukers periode. Over 600 treningsøkter ble gjennomført. Gruppen bestod av 25 kvinner og 10 menn.

Deltakerne trente etter følgende metode:

• 4x4 min gang i motbakke på tredemølle med 3 min aktive pauser

• 4x4 reps maksimal beinpress for beinstyrke

Alle treningsøkter ble gjennomført i gruppe og med sertifisert helsepersonell som veiledere.

‍

Treningsmetodene

6 min oppvarming. 4 x 4 min intervaller med tre min aktiv pause mellom. Deltakerne gikk i motbakke på mølle med 5—20 prosent motbakke. Intensitet: 85—95 prosent av makspuls (de pustet tungt, men opplevde ikke å bli stiv eller ha annet ubehag). Etter et 4-minuttersintervall skulle de kunne si til seg selv at de kunne ha greid ett minutt til. De brukte halvannet til to minutter på å komme opp i riktig intensitet og ca et minutt på de neste dragene. De gikk/ småjogget i pausen slik at pulsen ble holdt på ca 70 prosent av makspuls (snakkefart). 5 min rolig jogg/nedtrapping til slutt. Når de var ferdig med økta skulle de ha følelsen av at de kunne ha gjennomført et intervall til. Tidsforbuk: 36 minutter.

Direkte etter utholdenhetstreningen gjennomførte deltakerne maksimal styrketrening: For å bli sterkere og for å bedre sin arbeidsøkonomi: 4 x 4 repetisjoner med beinpress - så tungt at deltakerne ikke greide mer. 

Totalt tok denne treningen kun en time hver gang.

‍

Resultater

25 kvinner var i gjennomsnitt 43 år gamle. De hadde utholdenhet/arbeidskapasitet som gjennomsnittlige 50-åringer. Økningen i utholdenhet/arbeidskapasitet tilsvarete at de var blitt 35 år.

10 menn var i gjennomsnitt 40 år gamle. De hadde utholdenhet/ arbeidskapasitet tilsvarende gjennomsnittlige 60- åringer. Deres framgangen i utholdenhet tilsvarete at de hadde arbeidskapasitet tilsvarende 15-20 år yngre arbeidstakere.

Økningen i utholdenhet var på 7 mL/kgxmin i maksimalt oksygenopptak hos begge kjønn. Dette tilsvarer redusert risiko for livsstilssykdommer med 25%. Begge kjønn opplevde en økning på 50% i beinstyrke.

Legemeldt sykefravær gikk i gjennomsnitt ned med 29 % for de om trente, målt mellom 3 og 4. kvartal. Egenmeldt fravær sank i samme periode med 7 % for kvinner  og 14 % for menn. I gjennomsnitt sank fraværet (både egenmeldt og sykemeldt) med 19 % for de som deltok i prosjektet.