Vi har alle hørt uttrykket "treningsglede", men visste du at trening også kan gi bedre resultater på jobb? Det er godt dokumentert at en sunn livsstil kan redusere antall sykedager og helseplager blant ansatte. Dette er ikke bare bedriftsøkonomisk fornuftig, men også for samfunnet som helhet. I denne artikkelen skal vi se på hvor mye din bedrift og samfunnet kan spare ved å oppmuntre til trening på jobben, samtidig som vi tar en titt på de mange fordelene det gir.
Det er ingen tvil om at inaktivitet koster samfunnet dyrt. Nordmenn blir stadig mindre aktive, og derfor har vi en lang vei å gå for å oppnå anbefalt aktivitetsnivå. Helsedirektoratet anbefaler at voksne mellom 18 og 64 år får minst 150 til 300 minutter moderat intensitet trening per uke, eller 75 til 150 minutter med høy intensitet. Myworkout anbefaler så lite som 32 HIT-minutter i uka, og hvis vi kan oppnå dette, kan vi spare samfunnet for opptil 455 milliarder kroner årlig!
Årsakene til denne enorme økonomiske gevinsten er mange, men blant dem finner vi at aktive personer generelt sett er mer engasjerte samfunnsborgere og har lavere helsekostnader. Helseutgiftene spiller en stor rolle her, ettersom det ble brukt omtrent 288 milliarder kroner på helseutgifter til nordmenn i 2013, tilsvarende nesten 57 000 kroner per innbygger.
Inaktivitet kan føre til en rekke livsstilssykdommer, og over 40 prosent av den norske befolkningen lever nå med høy risiko for å utvikle disse sykdommene, noe som påvirker livskvaliteten negativt og kan forkorte livet. Nå skal det sies at hele Norges befolkning ikke kan, av forskjellige årsaker, følge disse anbefalingene, eller gi de samme økonomiske avkastningene – uansett hvor mye de trener. Det gir derimot en indikasjon på hvor mye inaktivitet koster samfunnet.
En annen grunn til den samfunnsøkonomiske gevinsten er at aktive personer har høyere arbeidskapasitet enn inaktive. Dette betyr at produktiviteten øker, noe som er til fordel både for den enkelte bedrift og samfunnet som helhet. Men hva betyr egentlig økt arbeidskapasitet for en arbeidsgiver?
De 40 prosentene som har, eller er i risikosonen for å utvikle livsstilssykdommer er mindre effektive på jobb, har flere sykedager og koster en arbeidsgiver, eller samfunnet, nesten 2000 kroner per dag de er borte fra jobb.
I 2011 la svenske forskere frem en rapport som viste at det vil være lønnsomt for bedrifter å la sine ansatte bruke litt av arbeidstiden sin på trening. Nettopp fordi den tiden de ansatte bruker på trimrommet, blir veid opp av økt produksjon og færre sykedager. Bedriften der forsøket ble gjennomført økte med andre ord produksjonen sin, uten å øke antall ansatte – kun ved å la de bruke tid på å trene.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har også tatt for seg en rekke undersøkelser om aktivitetsnivå knyttet opp mot arbeidskapasitet. Deres konklusjon er også at fysisk aktivitet gir en signifikant effekt på produktiviteten.
For en del år tilbake gjennomført våre professorer et nærværsprosjektet sammen med NHO på renholdsbedrifter i Trondheimsregionen. Renholdere Renholdere topper statistikken på sykefravær til tross for at de er blant de mest fysisk aktive i løpet av arbeidsdagen. De har også svært høy forekomst av muskel- og skjelettplager. Målet med KomDaVel prosjektet var å undersøke hvilke tiltak som kunne redusert sykefraværet i denne yrkesgruppen. Etter 12 uker med spesifikk trening kunne vi dokumentere en reduksjon i sykefravær på 19% og effekten vedvarte. Du kan lese mer om dette prosjektet her.
Det er ikke bare en økonomisk gevinst ved at ansatte i en bedrift begynner å trene. Det er også positivt for arbeidsmiljøet. Ansatte som trener er mer positive, tar lettere på utfordringer og bidrar generelt til et bedre miljø på arbeidsplassen.
Fysisk aktivitet har også en gunstig effekt på hjernens eksekutive funksjoner, som er hjernens evne til problemformulering, organisering, planlegging og gjennomføring av oppgaver. Slike funksjoner har vesentlig betydning for fungering i dagliglivet generelt og arbeidslivet spesielt.
Vi vet at fysiskaktivitet forebygger psykiske lidelser, muskel og skjelettplager og en rekkealders relaterte sykdommer. Vi vet at dette er avgjørende for å ha robustekropper i livet generelt. Vi kan med et så enkelt og gratis grep fjerne storetall fra sykemelding statistikken. Vi kan ikke ta bort alle sykmeldte, forlivet skjer og innimellom skal vi ha en pause. Men restarbeidsevnen er da ikkelik null selv om vi pauser litt.
Så nå må vi spørre oss selv: Har vi råd til at våre ansatte ikke trener? Vi har sett hvor mye din bedrift og samfunnet kan spare, både økonomisk og i form av et bedre arbeidsmiljø, ved å oppmuntre til fysisk aktivitet. Det er på tide å ta tak og inspirere dine ansatte til å trene regelmessig. Ta kontakt med oss i dag for å finne ut hvordan vi kan hjelpe deg å implementere en effektiv treningsordning på arbeidsplassen. Sammen kan vi øke produktiviteten, redusere sykedager og skape en sunnere og mer engasjert arbeidsstyrke. Snakk med oss i dag, og ta det første skrittet mot en mer aktiv og suksessfull bedrift!
Employee Self-rated Productivity and Objective Organizational Production Levels, Effects of Worksite Health Interventions Involving Reduced Work Hours and Physical Exercise (2011), Ulrica von Thiele Schwarz and Henna Hasson
Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet. Innspill til departementets videre arbeid for økt fysisk aktivitet og redusert inaktivtet i befolkningen (2014), Helsedirektoratet
Innspill til ny oppdatering av reduserte helsekostnader for gående og syklende, samt konsistensvurderinger av verdsetting av liv og helse anvendt i ulike sammenhenger i Statens vegvesens Håndbok 140 (2014), Helsedirektoratet
Er det mulig å beregne verdien av liv og helse? (2014), Helsedirektoratet
Fysisk aktivitet gir stor gevinst (2014), Norsk Helseinformatikk
En samfunnsøkonomisk analyse av et tilbud om tre timers fysisk aktivitet i uka i den betalte arbeidstiden (2010), Kristoffer Koren Sørvang
Unhealthy diets & physical inactivity (2009), Verdens Helseorganisasjon
Kontakt
Ressurser
