Hvem eier din motivasjon?

Vi trener for lite, det innrømmer de fleste av oss. Vi vet at mer fysisk aktivitet vil gjøre oss sunnere, friskere, og mer opplagte. Vi vet at regelmessig trening vil gi oss bedre hjertehelse og sannsynligvis bidra til et lengre og friskere liv. Hva betyr vel mer enn det? Likevel klarer få av oss å komme dit at vi tenker at: ja, jeg trener nok jeg! Så hva kan du gjøre med din egen motivasjon?

AV FRODE STENSENG, Professor i motivasjon

Kortsiktige og langsiktige mål

Å lykkes med å få trent nok handler om å balansere langsiktige og kortsiktige mål. De langsiktige målene kan være å komme i bedre form, ta av noen kilo, eller holde seg frisk. De kortsiktige målene kan være å få handlet inn julegaver på salg, eller få strømmet de siste episodene av favorittserien på Netflix.

Det limbiske systemet i hjernen vår, som vi ofte kaller for dyrehjernen, styrer oss mot tilfredsstillelse av kortsiktige behov. Som behovet for å få nok næring, væske og søvn, og beskytte oss mot farer i omgivelsene. Vi mennesker har i tillegg en velutviklet prefrontal cortex, som vi kaller for den tenkende hjernen. Denne delen av hjernen hjelper oss å planlegge frem i tid, forestille oss en fremtid, og lede oss mot langsiktige mål. Litt for ofte vinner dyrehjernen når det gjelder trening. Kanskje særlig rundt juletider, så hvorfor det?    

Styres du av stress?

Desember er ei hektisk tid. Mange av oss stresser med juleforberedelser og ting som skal sluttstilles på jobb og så videre. I tillegg sover vi og hviler for lite. I et kjent eksperiment av Professor Robert J. Baumeister ved Universitetet i Columbia, i USA, viste han at personer som blir utsatt for en stressende hendelse i laboratoriet i større grad valgte usunn mat rett etterpå sammenlignet med de som ikke hadde opplevd det samme.

Forskerne konkluderte med at stressende hendelser gjør oss dårligere til å balansere langsiktige og kortsiktige mål. Med andre ord, stress undergraver vår evne til selvregulering. Selvregulering er evnen til å overstyre dyrehjernens impulser for å gjøre valg som er kloke på lengre sikt. Mye tyder på at den stressende tiden i desember gir gode vilkår for dyrehjernen, og at den styrer oss i retning av raske karbohydrater og noen timer på sofaen med Netflix når vi får sjansen.  

Selvbestemmelse gir motivasjon

Hvordan kan vi styrke selvreguleringa vår? Når dyrehjernen får påfyll av det den trenger, som for eksempel nok søvn, og den unngår å tolke omgivelsene som stressende, så blir det enklere for oss å gjøre gode valg. Da gjenstår det å eie sin egen motivasjon. Å eie sin egen motivasjon høres jo enkelt ut, for hvem ellers eier vel din motivasjon? Likevel leter mange etter et dytt utenfra for å få gjennomført treningen. En invitasjon fra en venn eller venninne kan fungere som en slik dytt, eller å lese eller se noe inspirerende på TV eller sosial medier.

Ofte koker det likevel ned til i hvilken grad en sjøl opplever selvbestemmelse over egen trening, det vil si at man erkjenner at man eier sin egen motivasjon. Høy grad av selvbestemmelse vil gjøre deg i stand til å gjennomføre treningen din i ei hektisk juletid, også uten dytten utenfra. Å styrke egen selvbestemmelse i trening vil jeg ha fokus på i mine poster på bloggen fremover. Og hvis du allerede opplever høy selvbestemmelse i egen trening, hva med å gi noen andre en vennlig dytt?

Test ditt maksimale oksygen opptak og finn din biologiske alder med Myworkout GO. Last ned gratis på iOS eller Android.