Marit Sofie heter jeg 🙋🏼♀️ Jeg føler meg heldig, fordi, jeg liker faktisk å bli andpusten. Lenge hadde jeg glemt hvor viktig det er å få litt tung pust for dagen i dag, i morgen og livet som gammel dame etterhvert.
Jeg er mor til to og jobber 100%. Vi har hus og bil. Hus må vaskes og biler skal vel helst lades, men vår tankes (men det er ikke så viktig i akkurat dette innlegget). På toppen av dette skal menneskene som bor i huset og kjører i bilen, ha mat. Helst noe sunt, godt og barnevennlig. Opplevelsen av at livet er hektisk, er tilstedeværende daglig. Og ganske ofte flere ganger om dagen. Eller, la meg være helt ærlig, "fra morra til kveld"! Dette sier jeg ikke for å skryte, men jeg er ganske sikker på at du kan kjenne deg igjen?
I en periode ble alt dette for mye. Jeg klarte knapt se hvordan i alle dager jeg skulle få laget matpakkene til neste dag. Og hvordan skulle jeg klare å få tømt oppvaskmaskinen? Hvorfor skulle jeg i det hele tatt tømme oppvaskmaskinen, når den var like full bare et øyeblikk etter! Jeg trodde jeg var smart og gjorde alle rundt meg en tjeneste da jeg bestemte meg for å sette treningen på vent. Som idretts-utdannet og med lang fartstid i treningssenterbransjen var jeg vant med trening som en del av hverdagen. Men etter noen år innom en annen bransje med en helt annen mentalitet forbundet med trening, så ble det faktisk helt naturlig for meg på dette tidspunktet å tenke: “trening får jeg ta meg tid til siden.”
Ukene gikk og før jeg visste ordet av det hadde jeg gått lenger uten trening enn noensinne tidligere. Det hadde absolutt ingen innvirkning på klesvasken, oppvasken eller matpakkene. Alt var fortsatt like tungt. Den tida jeg hadde tatt fra min egen trening hadde gitt meg null og niks i retur. Heller dårlig investering vil jeg si! Jeg begynte å se likheter med de jeg brukte å ønske velkommen på treningssenteret i rushet av nye medlemmer i januar: “I 20-årene var jeg i fantastisk god form- så dette skal nok gå fint. Jeg er back in shape om ei lita uke”. Jeg hadde heldigvis selvinnsikt nok til å se meg i speilet og si “ja, særlig!”
Etter at jeg fikk mitt siste barn, fikk jeg en sånn klokke som kan telle hvor mange skritt jeg går hvert døgn. Fryktelig praktisk! Som småbarnsmor så får man faktisk telle skritt både natt og dag. Jeg var rimelig kjapp med å slå av funksjonen som måler søvnkvaliteten. Uansett- jeg begynte å henge meg opp i disse skrittene. Jeg måtte for all del klare det “anbefalte”målet om 10.000 skritt hver dag. Så der gikk jeg da. Jeg gikk både med og uten barnevogn. Jeg gikk høyt og lavt, inn og ut. Jeg gikk i timesvis! Kroppen var like tom for energi og oppvaskmaskina like full…
Da jeg var ute å gikk meg en tur (ja, det er lov å le) kom jeg over salg på løpesko. De gode gamle favorittene i min størrelse var å finne til 50% rabatt! Jeg tror ikke jeg kjenner noen som blir like glad for salg som jeg. Jeg klinka til og kjøpte to par! Et til bruk utendørs og et til mølla. Nå skulle jeg løpe. At jeg befant meg i en løpende tilstand om så bare i 15 minutter, måtte da verden kunne tåle? Verden tålte 30 minutter. Men dette var nok til at jeg igjen fikk kjenne på hvor godt det gjør å bevege kroppen i et tempo som den vanligvis ikke holder. Hvor godt det var å kjenne at hjertet mitt jobba for at jeg skulle kunne flytte beina. Hvor befriende det var at i 30 minuttene var det jeg som bestemte farta og musikken. Da jeg kom inn, tømte jeg oppvaskmaskina før jeg tok meg en dusj.
Det tok litt tid før treninga ble en selvfølge å gjennomføre. Men det tok ikke mer enn fire økter før jeg begynte å savne det, hvis det ble en uke uten. Etterhvert skifta jeg jobb og holdt på å få hakeslepp da jeg i denne jobben fikk lese studiene og høre sannheten om 10.000 skritt. Dette er reine media oppspinnet! Det finnes ingen grunnlag for å si at det er anbefalt å gå 10.000 skritt hver eneste dag! Jeg føler meg lurt...
Hva sier da forskningen om 10.000 skritt-trenden? 10.000 skritt hver dag tar unødvendig mye tid hvis det er bedre form og mer overskudd du er ute etter. (Jasså du, du sier ikke det!) Renholdere går som regel mer en 10.000 skritt hver dag i jobben sin, likevel er de den yrkesgruppen med lavest VO2max, høyest sykefravær og flest helseproblemer i dette landet (Komdavel Prosjektet, Hoff,Helgerud,2012). Dette betyr at selv om du har en jobb som holder deg på beina store deler av dagen, vil ikke hjertet ditt ha noe utbytte av det. Flere yrkesgrupper kan nevnes, men du forstår poenget. Det er likevel viktig å merke seg at denne trenden har noe for seg, fordi, det øker sannsynligheten for at du i noen av alle disse skrittene oppnår en viss intensitet. Intensiteten er avgjørende for hva det vil gjøre med formen din.
Forskning viser at VO2max er den viktigste indikatoren for helse vi har i dag (American Heart association, Ross et al.2016). Derfor vet jeg nå, av personlig erfaring og etter å ha lest forskningen, at det er avgjørende at VO2max bedres for at jeg skal kunne si at helsa og formen er bedre. Den mest effektive måten å bedre VO2max på er å tørre å bli andpusten. Andpusten ved flere anledninger enn bare når du uheldigvis må løpe til bussen, vel og merke.
Jeg er heldig som vet dette og som gjør. Jeg har så lyst til at du som leser det her og som føler at livet er en kabal som bare så vidt går opp, får oppleve det samme! Kjenne effekten av at du trekker pusten ordentlig og blir litt andpusten. Du gjør ingen en tjeneste ved å ikke trene. Aller minst deg selv!
Kontakt
Ressurser
